Stikkordarkiv: SWOT

Hva er verdien av en ny ide?

Intraprenører og entreprenører baserer i noen tilfeller både sin personlige presisje og kaririere på materialisering av en ny ide, ny tjeneste eller nytt produkt. Dette er risikosport for mange som synes det er nok å gå på jobb hver dag. Samtidig er det desto mer tilfredstillende å lykkes med å skape noe og levere verdi for et marked eller en kunde.

Muligheten til å feile er stor. Nyvinninger kan være basert på teknologi, trender, nye måter å gjøre ting på som gir en verdi – eller et forbigående fenomen som fort blir glemt. Hva skal til for at en ny ide overlever og skaper varig verdi for en virksomhet?

Statistisk sett overlever 3 av 10 nystartere de første 5 år. (Kilde: Aftenposten, 2014). Det skal mao. litt mer til en bare en god ide for å lykkes. Hva er kriteriene for å lykkes? Og hva er det som gjør at noen klarer det? Hvor mye skyldes entreprenøren – og hvor mye verdien av ideen?

Entreprenørskap og ledelse er det skrevet mye om. Det vil vi ikke gå inn på i denne artikkelen; Bortsett fra å notere at det er viktig med utholdenhet, en viss finansforståelse og så videre. Men i strategilitteraturen er det også forsket på strategiske modeller for å lykkes med entreprenørskap. Dette kan være viktig og nyttig informasjon. Men med masse forbehold om at ditt lokale marked er helt annerledes. Det finnes jo mange virksomheter der ute som ikke er så unike, men leverer gode tjenester til kunder i nærmiljøet. Mange skaffer sitt levebrød på den måten.

I et bestemt og avgrenset marked finnes det krefter og motkrefter. Mange av teoriene som er forsket på kommer fra en ideell markedsøkonomi hvor alle krefter har fritt spillerom. I praksis kan mange firma leve lenge som en kopi av en annens gode ide. Hvorfor er det slik? Det er jo f.eks. flere typer cola på markedet? Ja, cola er også et godt eksempel på det motsatte, nemlig at man lett blir offer for søksmål ift. patenter og varemerker. Her er cola et hett tema.

VRIO er et rammeverk som brukes i strategilitteraturen for å vurdere ideer opp mot andre for å sjekke om de har livets rett. VRIO utrykker et ressursbasert strategisyn. Altså, at en ide kan verdsettes, ressurssettes, organiseres osv. Dette er et akademisk / teoretisk rammeverk og baserer seg på økonomisk teori og strategilitteratur (Barney, 2001 m.fl.).

Ikke glem at du kommer langt med sunn fornuft som å høre med venner og bekjente for å vurdere om et produkt eller en tjeneste har livets rett. Dersom virksomheten skal være varig, er det likevel en god ide å sjekke disse forholdene grundig. Noen får seg jo overraskelser ift. kopibeskyttelse, patentrettigheter m.m. Det kan være fornuftig å gjøre et forarbeide.

Forretningsverdi er viktigst. Hvem vil kjøpe dette budskapet? Dog er det en dimensjon som utfordres av nyere modeller som crowdfunding, bloggere som lever av å skrive etc. Man må kunne artikulere et budskap for å få fram verdien. Noen av dagens nyvinninger spres f.eks. via sosiale medier. Er det noen kjøpere der ute? Hvordan sikre beskyttelse – og at ingen kopierer ideen (heretter kalt konseptet) uten videre?

Ressurser til å levere og realisere verdien. Har man kontroll med innsatsfakturene? Her finnes det løse og faste former for organisert kontroll til å bringe frem og bevare verdien for en kunde. Ved nyere konsept som AirBnb ser vi at utbredelse er et poeng. Uten tilbydere blir det jo ingen kjøpere. Noen ganger kreves det altfor mange forutsetninger og kreves altfor mye initiell markedsføring til at noen våger å bringe produktet til markedet. Likevel: Mange nye forretningsmodeller via Internett går på å forkorte verdikjeder. Da er det snakk om hvor flink man er til å markedsføre (organisere) tilbudet. Man må likevel har ressurser nok til å kontrollere leveranseprosesser – eller kjøpe den fra forrige ledd i kjeden.

Ikke-imiterbare verdier. Finnes det begrensede muligheter til å kopiere konseptet? Her kan det være midlertidige og varige fordeler og særlig innenfor tjenestesektoren finnes det store rom for skjønn (f.eks. tjenester og foredrag som tilbys basert på en antatt markedsverdi; tidligere kjendiser, rollemodeller, akademiske autoriteter).

Evner virksomheten å organisere verdiene for kundene på en slik måte at konseptet kan produseres, og virksomheten vokse og utvikle seg på en sunn og fornuftig måte. En god distribusjonsmodell for produktet / tjenesten er vesentlig for å lykkes med vekst.

TABELL:
VRIO sjekkliste

Verdi?
Ressurs?
Ikke imiterbar?
Organisert?
Implikasjon for å lykkes med ny ide
1 Nei Ingen konkurransefordeler
2 Ja Nei Mulig konkurransefordel
3 Ja Ja Nei Midlertidig konkurransefordel
4 Ja Ja Ja Nei Uutnyttet konkurransefordel
5 Ja Ja Ja Ja Varig konkurransefordel  (mulig overskudd)

VRIO konseptet henger sammen med strategilitteraturens diskusjon av muligheter for å skape verdi. Verdiene kan ha grobunn i flere trender eller dimensjoner i samfunnet:
– Teknologisk endring
– Demografisk endring
– Kulturell endring
– Økonomi / klima
– Internasjonale / global forhold
– Legale eller politiske forhold

I tillegg er det dimensjonene fra «Porters Five Forces» markedsteorier som spiller inn:
– Trussel fra kunder
– Trussel fra leverandører
– Trussel fra nye aktører
– Trussel fra konkurrenter
– Trussel fra substitutter

Når man vet hvilket marked man er ide med et konsept, kan man således analysere fakturene som skaper verdi og i hvilken grad de er enkle og kopiere, at man har ressursene og en leveransemodell / organisasjon på plass.

Når det gjelder «ikke-imiterbar» kan det være snakk om kostnader ved å kopiere og former for kopiering. Det være seg kostnad ved et patent eller en juridisk søksmål. Finnes det virituelle / digitale substitutter som gir kostbesparelser og raskere kopieffekt? Eller andre veien: Har virksomheten et forsprang i kunnskap? I mange tilfeller vil en innovatør kunne beholde et forsprang ved å ha større ressurser til å investere i fortsatt innovasjon. Dette kaller vi fordelen av å være først ute («First Mover Advantage»).

Når markedet svikter
Det finnes også eksempler på at det er feilslått politikk å være først ute dersom man ikke har tilstrekkelig med ressurser, eller markedet ikke ser verdien av tjenestene. Mao. er «timing» også viktig for nye produkter og egenskaper.

En VRIO analyse kan gjennomføres i workshop med strategi-konsulent.

Del gjerne dine erfaringer med verdibasert strategiutvikling og VRIO.

 

Trenger du en IT strategi, så hold det enkelt

Du kjenner vel begrepet «KISS! – Keep it simple stupid!»? Sjelden er ordet mer treffende enn når det gjelder å lage en IT strategi. Du har sikkert lest tekniske IT dokumenter fullspekket med fremmedord og forkortselser. Nå når IT er et allment verktøy, behøves et enklere språk – i alle fall dersom man ønsker at strategien skal brukes i praksis.

Kunsten å skrive enkelt om noe komplisert gjelder ikke bare IT, men IT-bransjen er vel bransjen med suverent flest TBF-er (trebokstavsforkortelser). Utgangspunktet er derfor dårlig. Likevel er det endel enkle grep som kan gjøres for å redusere kompleksitet…

IT strategikaos
Innholdsfortegnelsen. Allerede her varsler vi jo leseren om hvor vanskelig og omfattende dette er. Klarer du å lage en IT strategi som kan leses som en vanlig «forretningsplan», så har du gjort mye bra. Leseren av en forretningsplan er gjerne et styre eller en investor i en bedrift som ikke trenger alle detaljene, men enkelte ting må være med som for eksempel:

  • et sammendrag (for ledelsen)
  • beskrivelse av nåsituasjonen (i vanlig terminologi)
  • overordnede mål for perioden
  • styringsprinsipper som gjelder
  • satsingsområder for perioden
  • (noen ord om) gjennomføringen
  • vedlegg (her er det tillatt å gå litt mer i dybden, men hold deg til saken!)

Det å lage en IT strategi kan gjøres enkelt, men dette er jo bare resultatet av en prosess. Når det gjelder prosessen for å komme fram til en IT strategi, så krever dette langt mere av oss.

Medvirkning. En IT strategi bør muligens forfattes av personer med IT kompetanse, men virksomhetsledelsen må eie den – ellers blir den bare et dokument. Det er derfor fornuftig å etablere et diskusjonsgrunnlag med forslag til retning. Her kan man bruke et uttall av innfallsvinkler f.eks. hvor-hva-hvordan (where-what-how) analyse, analyse av styrker, svakheter, muligheter og trusler (SWOT). Man kan kjøre en risiko-analyse med deltakere osv. Å skape enighet om en høynivå målsetting er utkommet av det hele.

Styringsprinsipper. Fundament for all strategi er ressursgrunnlag og ressursforvaltning. Hvilke midler og valgalternativer rår man over? Hvordan samsvarer dette med dagens forvaltningsmodell? Dette er et ganske ofte et undervurdert område. Dersom det er et problem med manglende styring, sier det seg selv at man bør ha dette som et satsingsområde og få det på plass. Det finnes mange gode rammeverk, og innen IT sektoren har man etterhvert ITIL (nok et begrep!) som en slags minste standard for å definere en tjenestemodell (NB! Disse begrepene må forklares for leseren!). Symptomer på sviktende forvaltningsmodell kan være dårlig opplevd service fra IT avdelingen, mangelfulle innkjøpsrutiner og leverandørstyring, eller manglende eierskap til systemer.

Nye satsingsområder. IT strategi skal jo helst innbefatte en endring, men her er det viktig å kjenne virksomhetens rammebetingelser. Står man overfor en vekstfase, så er det andre forhold som gjelder enn om man er i konsolideringsmodus som følge av markedsstagnasjon eller nedgang i virksomheten. Det er også naturlig å peke seg ut hele eller deler av porteføljen av IT systemer. Er det mye gammelt som ikke «snakker sammen» og som gir utfordringer i arbeidsprosessene? Har man behov for fornyelse? Igjen er det viktig å sikre at IT strategien forankres og diskuteres i løpet av strategiarbeidet, slik at man sikrer at IT strategien faktisk kan gjennomføres med gitte ressurser og rammebetingelser. Når det gjelder «nye områder», bør man sikre tilgang på kilder som kan si noe om utviklingen og utfordringer med ulike veivalg. Et tips er Gartner Group. Glem ikke å spørre IT-bransjens fagfolk om hva som kommer og hva det er vi bør ta hensyn til av IT trender og ikke minst på IT sikkerhetsfronten. En workshop på «gapet» mellom dagens og nye satsingsområder vil kunne avsløre om man har for høye ambisjoner.

Gjennomføring. En god IT strategi må kunne gjennomføres, og har man for mange satsinger i flere retninger, vil det vise seg når man forsøker å lage en gjennomføringsplan. En god gjennomføringsplan tar høyde for at målbildet kan endre seg, men sørger for at delmål attid oppfylles underveis. Det er viktig å ha klare delleveranser for første året, slik at man får «øvd seg» på å treffe med ambisjonsnivået. Forutsetninger for gjennomføring må også klargjøres, slik at uforutsette hendelser som påvirker utfallet av IT strategien ikke kommer som en overraskelse. En god risikoanalyse med tilhørende risikoreduserende tiltak er et bra tillegg for en god plan. Den klassiske risikoen er av operasjonell art; At IT prosjekter går utover forvaltningen – eller at IT drift tar fokuset bort fra den strategiske endringen og dermed forsinker gjennomføringen av IT strategien.

Kommunikasjon. Til slutt tilbake til det opprinnelige utfordringen. Når en IT strategi foreligger etter en omfattende IT prosess, kommer behovet for å informere de som ikke har vært med på den interne prosessen. Språk, form og virkemidler er nesten like viktig som innholdet. Det krever mye å lage ting enkelt. Derfor anbefaler vi at selv enkle begreper forklares – gjerne i vedlegg, og at man i minst mulig grad bruker forkortelser.

En IT strategi kan lages vanskelig og den kan lages enkel. Jeg har utelatt beskrivelsen av nå-situasjonen, av den enkle grunn at den er unik for hver virksomhet og veldig avhengig av kontekst. Som en regel bør den begrenses til 1 side, men likevel er det jo den som danner grunnlaget for hvilke satsningsområder som er realistiske å foreslå. Beskrivelsen skal gi en slags «IT status» og bør definitivt inneholde rene tallfakta om IT infrastuktur, forvaltningsprinsipper og dagens bruk av IT-systemer. Og glem ikke fakta om dagens utfordringer.

Problemer er til for å løses. Lykke til med ny IT strategi!