Kategoriarkiv: Virksomhetskritiske Applikasjoner

Behovet for bedre intern IT

Dagens interne IT avdeling er stadig under press. Jeg vil si: «Mellom barken og veden». På den ene siden har man brukernes krav til moderne brukergrensesnitt, skyløsninger, tilkopling til mobile tjenester osv. På den andre siden virksomhetens tekniske gjeld – i form av gamle IT systemer, siloer av informasjon – mangel på informasjonsflyt mellom design og produksjon osv. Hva slags plan skal vi lage for å bøte på dette?

Finnes det en quick-fix? For mange er det å ty til skyløsning et bidrag. Vi trenger dele data, men resultatet er likevel en dobling av data, bilder, dokumenter osv.

Få vil unngå skyen om de starter en ny virksomhet idag? Tilgang til programlisenser er bare første fase, så er det deling i ulike form for skylagringsmedier. Vet du hvor mange steder bedriftens data ligger lagret?

I virkeligheten har mange bedrifter mye «in-house» data. Og det kreves interne IT ansatte, eller spesialister for å konvertere til riktig format av verdi. Hva med de 20 år gamle prosjektene og dokumentasjon som ligger på fjernlager? Hva er kravet på tilgangen til data –  nå og fremover – og hva slags kategorier av data finnes? Har du tenkt over om det er optimalt?

En handlingsplan for bedre intern IT vil ta hensyn til tilgang til data og en transformasjon av arbeidsoppgaver over tid; data og interne prosesser – fra gammelt til nytt. Kanskje vil man også legge opp til større grad av selvbetjening for brukerne. Det som ligger i bånn er hensynet til virksomhetsarkitekturen; Dette kan fort bli en unnskyldning for intern IT. Vi har så gamle IT systemer osv.

De fleste forbedringsprosjekt innen IT starter med kartlegging av behov. En kjent metode for kartlegging av virksomhetsarkitektur er metoden TOGAF, men det finnes også andre. TOGAF sikrer at man har med seg alle sider av virksomhetens behov. Det starter med krav til fremtidig IT løsninger – overordnede og med basale krav; Dernest dokumenteres dagens IT og systemløsninger, for til slutt å ende opp i en løsningsdiskusjon og et endringsønske.

Virksomhetsarkitektur som fag er ikke for hvem-som-helst. Det er en yppelig oppgave å kjøpe eksternt  både av hensyn til kvalitet og fordi man kan trenge en «uavhengig advokat» med spesialkompetanse på IT. Det finnes få om noen ansatte som har full oversikt over alle aspekter ved dagens muligheter på IT-infrastruktur, alle interne arbeidsprosesser – og ikke minst organisasjonens informasjonseierskap.

Jeg anbefaler en fasilitert forstudie med målsetting om «Bedre intern IT». Da vil også IT være en aktør på linje med brukermiljøene. Måle er å skille det vesentlige fra det mindre vesentlige og samtidig sikre seg informasjonssikkerhet på veien. IT sikkerhet er nemlig et særdeles viktig element i en endringsplan på IT – og ofte uteglemt. Hva med sårbarhet for data angrep? Ettersom skyløsninger gir bedriften global eksponering; Tilgang til data via Google, Amazon, Microsoft, Facebook osv. øker trusselen, men den kan samtidig enkelt skjermes ved en godt forankret IT strategi.

Til slutt: Skal du igang med å forbedre organiseringen av IT kommer du nok ikke utenom ITIL (standard leveransemodell for IT service organisasjoner). Har du planer om – eller vurderer outsourcing? Vil du se på fordelingen på hva du gjør internt og hva du kan kjøpe som en IT tjeneste? Da er det en fordel å forstå ITIL basis for å kunne stille krav til IT leveranser fra underleverandør. ITIL gjennomgås i separat artikkel. Det starter gjerne med å sende intern IT på ITIL kurs. Da får man både kunnskap om hvordan «beste praksis IT» bør leveres – og man kan stille krav om ITIL mot IT leverandører; Og kanskje er det en god målestokk for IT internt?

-Har du erfaring med ITIL?

Del dine erfaringer om intern IT og ITIL-prosesser via sosial kanaler.

 

Hvordan velge CAD/PLM verktøy i et marked i endring og vekst?

Fremveksten av 3D for printing, additiv produksjon, robotisering, design-orientert produksjon og IoT har gitt grobunn for vekst i 3D programvaremarkedet. I en ny rapport vises det til 7% årlig vekst i markedet og fremvekst av nye aktører som baserer seg på OpenSource.

Markedet for CAD/PLM programvare har lenge vært dominert av dyre 2D og 3D programvar. Endring av lisensmodell fra kjøp til leie og måling av bruk gir noen besparelser (les: Du betaler kun for det du bruker), men CAD er fremdeles de programmene du betaler mest for per bruker. Vil det komme rimeligere alternativer? Svaret er: JA. Som så mange andre områder finnes det rimeligere og fullgode alternativer.

Fremover gjelder «design tankegang» og interaktive 3D løsninger, visuelle modeller i ennå større grad. Dette markedet er i ferd med å ta av. Derfor er det at nye åpen kildekode CAD/PLM aktører som f.eks. Aras.com annonserer ny kapitalinnsprøytning på 70 Millioner dollar for å styrke sin posisjon i et voksende åpen lisens marked. Aras er fremdeles ikke blant de store, men interessante storkonsern som Airbus R&D er på listen – og listen vokser.

CAD/PLM markedet har lenge tilbudt Saas (Software-as-a-Service), men prisene er like «stive» for lisensenser fra de 4 store (Dassault, Autdesk, Siemens og PTC). Under er en estimert markedsutvikling for de største markedsaktørene fremover (Kilde: BISresearch.com):

CAD_market_1

Veksten i CAD markedet er estimert til 7% per år fremover til 2023 – og størst i Nord-Amerika. Litt annerledes er det i Europa hvor også markedet for åpen kildekode er i fremvekst. Dette segmentet er knapt synlig på listen over. Markedsandelen for åpen kildekode basert CAD er imidlertid estimert til oppimot 20% i 2023, noe som tilsvarer vekst høyere enn 7% per år.

Ved valg av CAD/PLM løsning må man vurdere sine behov nøye. Hva slags prosess har vi idag og i fremtiden? Hva er hovedformålet med CAD/PLM løsningen? Har vi et produkt eller et prosjektfokus? Hva krever kundene av oss? Hva slags produktdata trenger vi i service og vedlikeholdsfasene? En analyse vil si litt om kravet til informasjon i CAD modellen.

Her er en liste av faktorer som også kan være nyttig å gjennomgå og vekte i en CAD/PLM anskaffelsesprosess (Kilde: Aras.com):

– Systems Engineering behov
– Bill-of-Material behov
– Change Management
– Configuration Management
– Manufacturing Process Planning
– Quality Management
– PDM/PLM Integration

Punktet integrasjon er ikke minst viktig, da det viser seg at de fleste har et behov for å integrere CAD/PLM systemene med neste ledd i kjeden, eller CRM og ERP systemene om du vil.
Dette er imidlertid et tema som fortjener sin egen artikkel.

Ta kontakt om du ønsker å diskutere vurdering og valg av IT løsninger innen CAD/PLM.

ERP for prosjekt-orienterte bedrifter

I jungelen av ERP-systemer snakker man stadig oftere om skybaserte løsninger – og det er vel og bra. Viktigst er det imidlertid at virksomhetens prosesser understøttes. Effektive IT løsninger gir lavere driftskostnader og kanskje også mer effektive basisprosesser – f.eks. digital fakturahåndtering. Likevel er det helt andre utfordringer for å skape lønnsomhet av å levere produkter og prosjekter fra industrien. At løsningen er skybaserte er bare et av mange basiskrav.

Vår erfaring fra å stille krav til ERP i olje- og gass, samt annen industri viser klart at store standardsystem dominerer, men ikke alle gir effektive prosesser. Disse såkalte ERP-systemene kan være gode på håndtering av store mengder transaksjoner og bokføring, samt rapportering av årsregnskap, leverandørreskontro osv., men mange er likevel dårlig på prosjektkontroll. Og for mange er det en dårlig deal når det er prosjektene som er hovedinntektskilden. For mange er erfaringene i prosjektene ofte et være eller ikke være. Her er det rom for forbedring.

– Hva var marginen på siste prosjekt – og hvorfor gikk det ikke bedre? Var det ressursbruken, materialforbruket eller noen få, dårlige underleveranser?

For mange er svaret på spørsmålet å gå til sitt storsystem som SAP, IFS, Oracle, NAV eller liknende. Her finner de sjelden svaret fordi planene ikke er detaljerte nok. Vi har sett mange selskaper implementere ERP – og, ja, de har fått bedre kontroll, men ikke bedre lønnsomhet i prosjektene. Det er imidlertid heller ikke noe alternativ å miste kontroll over logistikk, lager og prosjektleveranser. Dette må kontrolleres, men hvordan gjøres planleggingen? Her er svaret ofte: Excel.

Vi har den senere tid fått jobbe med mer detaljerte prosesser på produksjon til prosjekt i industrien. Her finnes det produksjonsrettede systemer som gir kontroll fra planleggingen av hele leveransen og ikke minst salg, tilbuds- og anbudsfasen hvor detaljbeslutninger tas, ja, helt frem til leveranser og servicefasen. Dokumentasjon fra denne fasen er meget viktig.

Eksempel på et slikt system er nederlandske Trimergo ERP. Dette er et prosjektorientert system med full produksjonsoppfølging, shopfloor-løsning, mobile enheter osv. Det er først og fremst egnet for prosjektbedrifter som vil ha kontroll fra kalkyle, ressursplanlegging frem til  oppfølging av leveranse av deler, sammenstillinger og service i hele produktenes levetid.

Det finnes også norske systemer, men ikke i samme skala for SMB og de er sjelden godt integrert med større løsninger som SAP, IFS, Oracle, NAV osv. Trimergo er et hederlig unntak. Trimergo spiller f.eks. godt på siden av SAP og går samtidig MS-Project en høy gang med sin integrerte ERP ressursplanleggingsmodul. Bo Hjort Christensen kaller det det omvendte ERP-begrep; Trimergo fokuserer ikke på bokføring som mer og mer foregår i skyen, men fokuserer på effektivitet i prosjektene, samt sørger for maksimal kontroll med virksomhetens prosesser.

Nye moduler og integrasjoner utvikles for å koble sammen mot atter andre ERP-systemer feks. Xledger m.fl. i skyen. Et eksempel på brukere og som også bruker SAP er Airbus Defence – altså ikke noen smågutter dette. De bruker Trimergo på sine FoU-prosjekter og for å følge opp delproduksjoner i Benelux.

Dersom du er interessert i alternative, prosjekt- og planorienterte ERP løsninger, så ta kontakt med Beste Praksis for mer informasjon, evt. gjennomgang av deres kravspesifikasjon. Vi har mangeårig erfaring med leverering av ERP implementeringsprosjekt.

 

SEO – Hjelp til posisjonering på nett

Vi hører om at selskaper må bli mer synlige på nett. I dagens internett-samfunn vet vi at det handler om å bli synlig, oppdaget og kontaktet. Det finns mange tilbud om digital markedsføring, men visste du at det å være synlig på nett er et eget fag?

SEO – Search Engine Optimization er faguttrykket vi snakker om i denne artikkelen. Det faktum at alle bruker Google forklarer vel noe av behovet for å være synlig på nettet, men hvorfor trenger vi noe mer enn Google annonser?

Bakgrunnen for SEO-faget er som så mye annet. Mottoet er: «Det du fokuserer på blir du god på». Slik også for søkeordoptimalisering, digital markedsføring, digital transformasjon m.m. De som utelukkende fokuserer på å øke synligheten for bedrifter blir god på dette. Det finnes veldig mange og ulike virkemidler og søkemotorene har et konstant fokus på å tilby produkter og tjenester som gir nye fordeler for virksomheter som evner å utnytte disse. Google o.a. fremhever også kvaliteter og virkemidler som frembys på web-sidene, f.eks. må man ha såkalt aktive web-sider for å bli rangert.

Utfordringen for en SMB virksomhet er mange: 1) Google m.fl. tilbyr stadig økende antall tjenester, 2) Regler for søk, pris for søkeord og dine kampanjer endres fortløpende, og 3) Du må følge med på konverteringsraten for nettsidene for å lykkes med leads. Dette gjør at SEO og digital markedsføring som fagfelt er tidkrevende og mindre attraktiv å gjøre med egne ressurser etter skippertak-metoden.

Ikke alle bedrifter har ressurser til dette og velger å kjøpe SEO-tjenester fra et SEO-byrå. Alternativet blir fort kostbart og uten særlig målbar effekt. Som bruker av et SEO-byrå i form av et abonnement nyter man godt av kunnskapen i byrået, samt det faktum at noen har som primærfokus at din virksomhet skal lykkes på nettet som medium.

– Det er SEO-byråets hovedanliggende å sørge for at din virksomhet lykkes på nettet.

Hvordan gå i gang med SEO?

En henvendelse til SEO-byrå vil ofte resultere i en analyse basert på dine ønsker og hva som er mulig innen visse rammer. En konsultasjon vil gjerne berøre web-design, hosting, dagens ranking, søkeord og mulige markedsstrategier. Det bør være mulig å få en innledende rapport hos SEO-byrået som gir en første anbefaling. Noen leverer også en mulig innsatsplan for oppskalering av digital tilstedeværelse osv. Atter andre tilbyr markedsplan og strategiarbeid som verdiøkende tjenester.

Effekten av SEO bør være målbar

Dersom man går inn på en SEO-avtale, vil de fleste proffe kunne forplikte seg til å oppnå målbare tall for antall henvendelser og såkalte konverteringer. Så er det jo bedriftens oppgave å forklare produktet og konvertere henvendelsen til et oppdrag eller kjøp. Her er det opp til salgsapparatet å følge opp. Men SEO-byrået vil kunne dokumentere endringer i konverteringsraten – altså effekten av SEO arbeidet du betaler for.

SEO-løsninger – ingen quick-win

Det profesjonelle SEO-byrå vil noen ganger love deg en quick-win på din markedsføringsstrategi, men en trinnvis forbedringsprosess med målbare resultater er å foretrekke. Ref. det å unngå skippertak; Virksomheten skal også ta unna leads som mottas. Du bør kunne forvente en kontinuerlig forbedring av det digitale markedsarbeidet. Og så må du må heller ikke glemme å spørre om GDPR som en integrert av kundeforpliktelsen. GDPR må gjennomsyre det som ethvert SEO-byrå bør ha et forhold til og gi deg uavhengige råd ift. hvordan ditt CRM system forholder seg til GDPR.

Ikke bare innholdet som teller

Du må gjerne skrive fengende artikler og bruke aktivt innhold som video etc., men ikke glem at det er søkeordene og din «ranking» på Google som avgjør om du blir funnet – eller ikke. Så hvordan ønsker du å posisjonere virksomheten for kontinuerlig vekst? Er ikke din digitale strategi da verdt noen kroner? Tenk på hvor mye sterkere tilstedeværelse du har på nett fremfor print i dag.

SEO oppsummert

Et godt råd er å bruke noe mer enn bare Google Ads når du vurderer SEO-virkemidler. Høy ranking trumfer annonser, men kanskje er det både og? SEO byråer tilbyr ofte begge deler. En avtale som går over minimum 12 måneder anbefales. Du vil da både få økt din egen kunnskap om hvordan ulike løsninger virker og forhåpentligvis få målbare resultater i form av økt konverteringsrate m.m. via nett.

Lykke til med det digitale SEO-arbeidet!

MPS eller ERP-system – Hva er best?

(MPS = Material Planning System; ERP = Enterprise Resource Planning)

Innen industriell virksomhet er det viktig med kontroll på ressurser og logistikk både i tilbuds, planlegging og gjennomføringsfasene. Tradisjonelle ERP systemer kommer ofte til kort på detaljene – eller man mister oversikten og ender opp med manuelle Excel-baserte lister. Hva er løsningen?

MPS – fra tanken om kontroll med logistikken

Det er hevet over enhver tvil at mange produksjonsbedrifter styrer med masse detaljer. I tider hvor man har industrialisert (les: styrer ting med maskiner) ble det introdusert ulike formater og størrelser på filer, dokumenter og mange kikket på MPS-systemer for å få svar. Disse var til dels spesialbygde for formålet.

Finnes det en løsning for alt?

Det finnes et utall ERP-systemer og MPS-systemer (produksjonsorienterte ERP-systemer) på markedet. Det store antallet i Norge alene tilsier at man ikke lett finner ETT system som løser alle problemstillinger. En anbefalt løsning for en bedrift av en størrelse og verdikjede / bransjespesifikk tilnærming er gjerne ulike en annen. Mange mislykkede ERP-implementeringer kommer som følge av at man trodde man kjøpte noe annet

process_chart
ERP – tanken om at det finnes en måte som er standard

På 80-tallet kom de større ERP systemene med tilpassede industriløsninger, såsom SAP, IFS, Oracle m.fl. Mange vil si at man oppnådde kontroll med logistikkprosesser, men ikke nødvendigvis effektivitet og lønnsomhet. Dette innebar prosessfokus – og prosessoptimalisering innenfor logistikk ble implementert i stort monn – Kanban, Lean, JIT, MRPII og MRPIII osv.
Likevel viser det seg ofte at ERP systemet ikke løste alt. I tillegg har man jo Excel. Kanskje en aldri så lite paradoks at man investerer millioner og så ender opp med detaljene i Excel?

I tillegg til logistikken, har man dokumentasjon og sporbarhet som krav i endel industrier, f.eks. olje- og gass. Dette medførte at systemene enten ble omfattende å integrere med andre systemer med mindre man kjøpte alt-i-ett.

Den gode kravspesifikasjonen for å kvitte seg med Excel

Noen vil kalle det en gammeldags tilnærming, men istedet for å «shoppe rundt», kan det lønne seg å beskrive hva man er ute etter i første omgang. Det finnes kilder til beste praksis i analyse og tilnærming til ERP / MPS valget. Ofte vil det å gå igang uten en metode være fristende, men helt ødeleggende for prosjektets suksess. Det finnes et utall mislykkede IT prosjekter, men bare de aller største får man lese om i media. Årsakene kan være alt fra manglende brukermedvirkning til manglende avsjekk av krav ift. et IT-system.

En god ERP/MPS-løsning skal gi deg kontroll med logistikken, dokumentasjon, arbeidsoppgaver og ikke minst leveranseprosesser. Kjerneoppgavene i bedriften strekker seg gjerne fra salg/kalkyle, planler, via ordre/prosjekt til produksjonsoppfølging og rapportering. Hvordan produkter håndteres i prosjekt er også vesentlig for å sikre lønnsomheten. Og mange bedrifter lever av et ikke så uvesentlig ettersalg – reservedeler og vedlikehold for å sikre marginene.

Alt-i-alt er det mye som skal tas høyde for i en IT anskaffelsesprosess. Da er det viktig at man har uavhengig bistand og lytter til erfarne ERP / MPS folk.

Hvor lenge er det siden du sist foretok ERP innkjøp?

Markedet er i stadig utvikling og segmentering og spesialisering er full gang også innen programvare. For ikke å snakke om mulighetene til å integrere med skyløsninger som del av en fakturaprosess m.m. Dersom det er 7-8 år siden du sist så på ERP er det en viss sjanse for at det kan lønne seg å modernisere prosessene. Det tar jo gjerne 2 år å implementere(!).

MPS eller ERP?
Det er vel egentlig det samme hva du kaller det, men det må virke for arbeidsprosessen i din virksomhet. Du bør ha kontroll både på planer, logistikk og ressurser. Hvilke funksjonsområder har du god kontroll på idag og hvilken prioritet gir du på de mulige forbedringsområdene? Dette er viktige spørsmål som du må ha med når du legger saken fram for styret.

Beste praksis AS leverer komplette kravspesifikasjoner og beslutningsunderlag i form kost-nytte vurderinger til SMB virksomheter i Norge.

Hva har KanBan, 3D printing og additiv produksjon felles?

I Norge består i gjennomsnitt fabrikasjonsindustrien av bedrifter med 16 ansatte eller færre. Dette gir oss en unik posisjon. Vi er små og kan innovere. Vi har ungdommer som er velkjente med nye dingser og lærevillige ansatte. Av disse og flere grunner henter flere bedrifter i dag produksjonsprosesser hjem fra utlandet. Dette gir muligheter, men ikke uten at man spiller på lag med teknologien.

CanBan

 

Figur: KanBan eksempel av en produksjonsprosess

Gårsdagens produksjonsbedrifter fokuserte på 5S, KanBan og Lean og var prosessorienterte med tanke på å bruke færrest mulig timer og ressurser. Da var folk på 5S-kurs og de fleste gikk i gang med liv og lyst. Vi ser sporene etter dette i KanBan løsninger o.a.. Ingen vil tilbake til tiden før dette. Vi endret oss, og så klare forbedringer etter endringen.

Hva er annerledes nå når 3D printere og additiv produksjon står på agendaen?
Det kreves en annen form for dybdekompetanse, men dypest sett en forståelse for egen prosess, samt endringskompetanse som jo er nøkkelen til suksess.

Hvordan anvendes ny teknologi anvendes og hvordan vi endrer prosesser henger tett sammen. For å oppnå optimal flyt og stabile resultater som kundene godtar og gjerne applauderer kreves «mot til endring». Dette krever læring og forståelse for verdien av teknologianvendelser forut for innføring av nye og endrede prosesser.

Unge utdannes i disse dager med roboter som et ledd av undervisningen. Det er ikke rakettforskning, men vi må være villig til å undersøke det nærmere også i de mindre bedriftene.

Logistikkforbedringer har lenge vært i fokus. Ikke tvil om at det var viktig, men det var kanskje viktigst for de store bedriftene innen bilindustrien hvor samlebånd var en integrert del med egne stasjoner for dedikerte oppgaver osv. Ordet KanBan kjenner vi til. Vi kan ta det som et eksempel på at man forsøker å optimalisere prosessen, rekkefølge på faktorene, minimalisere ventetid og sløsing m.m. Nytt er imidlertid at teknologien nå har en egen verdi, men ikke uten at man forstår hensikten med selve prosessen.

Ny teknologi gir nye muligheter og kan radikalt endre og forenkle. Det være seg roboter, 3D design og additiv produksjon. Nye materialer muliggjør 3D printing av de utroligste f.eks. karbon-sykler. Additiv produksjon krevere gjerne endring av 3D design. Da er 3D modellen uunnværlig. Dette er en kompetanse som mange produksjonsbedrifter har outsourcet. Nå hentes både designere og produksjonsfolk hjem for å oppnå fordelene ved en totalintegrert prosess.

I dag kan vi observere at steg i prosessen endres for å tilpasses egenskapene til roboter. Ja, så er det atter nye dingser å lære seg. Her er mulighetene mange for å endre seg, men et stikkord er endrings- og digital kompetanse. I noen tilfeller trengs også programmerings- og konfigureringskompetanse. Fordelene av CAD/PLM systemer er også åpenbare. De nye mulighetene kan sågar sette krav til IT systemene på en ny måte – til at data blir systematisert.

Kompetanse er nøkkelen også hvis vi hører på regjeringens planer for 2018. Industriens omstillingsevne er i fokus og innovasjonsprosjekter finansieres på løpende bånd. Kanskje er det nå på tide å kaste seg ut å eksperimentere litt for andre penger? Det er blant annet flere interessante laboratorier for uttesting av til dels avanserte og dyre roboter som man ikke bør anskaffe uten at man har evaluert både egen endringskompetanse og effekt. Mulighetene til å skape nye jobber er også absolutt tilstede.

Der man tidligere etterlyste logistikkkompetanse er det nå digital kompetanse som trengs i kombinasjon med logistikken. Det finnes mange former for roboter og mange måter å designe og fabrikere på. Kun fantasien setter begrensninger, eller rettere sagt; Kunden og lommeboka setter begrensninger – og så er det jo til slutt et spørsmål om investeringsvilje.

Business-case skal lages for å gjøre de rette investeringene, men glem ikke å investere i endringskompetanse. En digitaliseringsstrategi som involverer kjøp og installasjon av roboter uten kompetanse er verdiløs, selv om kostnaden av en robot nå er innen rekkevidde selv for en bedrift med mindre enn 16 ansatte.

Ledere bør være nysgjerrige og villige til å søke råd / ny kunnskap innen det digitale området. Det er ikke opplagt hvilke deler av IoT, robotisering og/eller automatisering som gir effekt for din bedrift. Like lite som du vet om et ERP system blir en suksess og en gevinst for deg og din bedrift har du noen garanti for den nykjøpte roboten med mindre du har 30 dagers returrett.

Prøving, uttesting og lytting til andres erfaringer er nøkkelen for så å ta en beslutning på sikrere grunnlag. For noen er det imidlertid mer opplagt enn andre fordi alle andre gjør det; Vi snakker om forståelse for hvordan samhandling mellom menneske-maskin og maskin-maskin fungerer. Det er ikke ulikt hvordan vi tenker rundt innføring av nye IT systemer; Det er prosessen som er viktigst. Men forskjellen er at det ikke kun gjelder arbeide foran en PC.

Tap av arbeidsplasser. Hvor vi tidligere var redd for endring av jobbinnhold med IT, helseeffekten av endringene i produksjon, økt sykefravær, mindre interessante jobber med automatisering, fremmedgjøring osv. er vi nå redd for å miste jobber. Tilbakemeldingen fra robotisering i Danmark er imidlertid at roboter skaper nye jobber og vekstbedrifter oppnår stabil og varig vekst. I tillegg hentes som sagt produksjonen hjem. Kanskje kan vi lære litt av innstillingen?

Temaet endringskompetanse er ikke ukjent fra den industrielle revolusjonen, men samme fundamentale forhold gjelder; Det er innstillingen som teller, og så trenger man å brette opp armene.

Les mer om digitalisering i industrien i senere artikler.

 

 

IT – den femte dimensjon?

De teknologiske trendene kommer i bølger. Dagens fokus på digitalisering/IT, robotisering og automatisering (IoT) minner mye om kravet om eBusiness rundt årtusenskiftet. Alle pratet om dette, men få visste hva det egentlig betydde for virksomheten. Balansert målstyring er en metode for å sikre utvikling av virksomheter langs 4 dimensjoner: økonomi, kunde, interne prosesser, læring og utvikling; Er IT den 5. dimensjon?

IT/Digitalisering – Når «hype» blir til virkelighet

Vi ble en gang fortalt at alle virksomheter vil bli berørt av «eBusiness» – og at det blir den «nye business». Vel, mye har endret seg, men mange bedrifter i B2B segmentene jobber som før. Innenfor B2C – mot forbrukermarkedet, har ordtaket imidlertid slått til. Mange ser at den nye digitaliseringen for alvor vil slå inn også i B2B / tjenestemarkedet. Eksempler på slike endringer  overgang til digital markedsføring, digitale bank og forsikringstjenester osv.

Er IT et mål i seg selv?

Når man diskutere bruk av IT, digitalisering, mobilitet, skyløsninger, IoT (Internet-of-Things) er det viktig å tenke at for de langt fleste bedrifter vil nok IT kun være et middel til å oppnå virksomhetens mål. På den andre siden er det flere og flere virksomheter som kun baseres på tjenesteproduksjon og virituelle tjenester – ikke produksjon av fysiske varer. IT er da ikke lenger en vilkårlig innsatsfaktor – et produksjonsmiddel, men en virksomhetskritisk faktor. For mange virksomheter vil IT og digitalisering være et område det investeres mye I fremover. Da bør man jo styre og kontrollere IT og digitaliseringsområdet samlet sett. Denne artikkelen tar til orde for å bruke tradisjonelle verktøy som balansert målstyring også på IT og digitaliseringsområdet.

IT og digitalisering er ikke minst et middel til intern effektivisering og en driver for mer effektiv samhandling med kunder. Like lite som vi kunne se bort ifra ehandel når nettbutikkene hadde sin fremvekst, kan vi se bort ifra digital samhandling mellom virksomheter slik vi idag gjør det på Facebook privat. Nye digitale samarbeidsformer er kommet også for virksomheter B2B.

Endringer ikke noe nytt

Nye systemer og IT/digitalisering av prosesser er endringer som alt annet, men hvordan påvirker digitaliseringsøkonomien de øvrige målsettingene for virksomheten din?
Kan vi fremdeles benytte oss av de gode gamle management-teoriene? Da vi lærte om balansert målstyring på 90-tallet (av Robert S. Kaplan) hadde vi et verktøy for å analysere og følge opp virksomhetens vha. kvantifiserbare mål – eller KPIer (Key Performance Indicators). Kan dette fremdeles benyttes?

I balansert målstyring (BMS) blir virksomhetens mål kategorisert i 4 dimensjoner:  økonomiske, kunde, interne prosesser og læring og vekst. Prosessen for å sette mål kan være forskjellig, men dette innebærer full forståelse for at virksomheter er komplekse og at organisasjonen må ha flere mål enn de rent finansielle. Nå kan man spørre seg om vi trenger en teknologi-dimensjon i tillegg  – eller om IT er den femte dimensjon i BMS? Alternativt, kan man gjerne si at i digitaliseringsøkonomien inngår IT i alle de fire eksisterende dimensjoner. IT/digitalisering innebærer også i høyeste grad læring og utvikling for virksomheten.

Robert S. Kaplan

Balansert målstyring for en balansert digital fremtid

Balansert målstyring som metode oppfordrer oss til å sette lærings- og utviklingsmål, samt å ta opp interne prosessutfordringer. Fremfor alt setter BMS oss til å målsette resultatet. Dette er nyttig og viktig også i en digitaliseringsøkonomi.

Balansert målstyring er mye brukt i offentlig sektor. Det rimer bra med at en offentlig virksomhet har flere målgrupper og tilfredstille. IT er viktig også her. I tillegg må de internt utvikle seg over tid. I private virksomheter i Norge virker det som BMS ikke er særlig «hot». Nå er det innovasjonslitteraturen som har tatt over. La oss likevel ikke glemme at store organisasjoner og konsern ofte er som supertankere. Det tar tid å endre kurs. Således er BMS en målemetode som kan ha noe for seg. Særlig hvis det innebærer at man revurderer sine KPIer og bringer in IT og Digitale strategier.

Jeg mener man med stort hell kunne tilpasset BMS til den nye digitaliseringsøkonomien, men da som en femte dimensjon. Vi må prøve å ta ibruk IT på IT’s egne premisser. Alternativt vil veldig få endringer få lov til å skje. Se på skyløsninger hvor enkelt det er å «skyte ned» en strategi som kompromitterer IT sikkerhet osv.

Fra teori til praksis

Det store og vanskelig spørsmåletfor mange er hvordan man går frem for å få implementert en metode som balansert målstyring. Svaret er som alltid at slike endringer må komme fra toppen av organisasjonen. Det er likhet med «lean» og andre management begrep et mind-set som man må lære og formidle til organisasjonens ledere. Dersom man har et praktisk verktøy og kan vise til raske resultater går det ofte bedre. Selv har jeg fasilitert slike prosesser for små og store virksomheter i privat og offentlig sektor. Og der det er vilje blir det en suksess.

BMS og IT/digitaliseringsstrategier

BMS femte dimensjon spør oss:
– Hva er konsekvensen av å legge f.eks. kundebehandling i skyen?
– Hva er gevinster av digital samhandling?
– Hvordan måler vi resultater over tid?

Det er fulllt mulig å male dette ikke minst «digital markedsføring». Både B2B og B2C virksomheter har noe å lære.

Enten du kaller det den «femte dimensjon» eller en Teknologi-dimensjon. Gjør det praktisk og målbart. Praktiske verktøy* finnes også for BMS, men ikke minst i «skyen» hvor det meste av aktivitet kan males. En forutsetning er nok likevel at man først sikrer at man kjenner til BMS og dens muligheter og begrensninger. BMS er ikke «agile» og «scrum», men for større sammensatte virksomheter er det et brukbart verktøy for å analysere og følge opp virksomhetens mål – i den digitale økonomien.

Til slutt: Alle endringer innebærer risiko. Men den største risikoen er kanskje å bli sittende i båten når den er på vei mot stupet? Dersom virksomheten din mangler en digitaliseringsstrategi, så vil jeg klart og tydelig anbefale deg å gå igang å lage en nå.

—-
*Det finnes verktøy for å illustrere BMS KPI-er. Et eksempel er Corporater, men for å tilnærme seg kan man bruke regneark som MS-Excel (se egen bok fra Robert S. Kaplan).

Konfigurasjonsstyring – en kilde til lønnsomhet

Når du skal kjøpe bil, velger du i blant teknikk- og sportspakker og andre opsjoner som tilbys. Det sies at en bil kan ha mer enn 6000 varianter å velge i for en modell. Dette er vel å bra for høyvolumprodusenter som i bilindustrien. I den norske leverandørindustrien som selger til olje- og gassbransjen er volumene så lave av like deler at det gir få eller ingen skalaeffekter. Da er det fort måten man jobber på som skiller de lønnsomme fra de ulønnsomme.

Begrepet konfigurasjonsstyring er kjent for ingeniører som jobber med produktutvikling som en måte å sikre konsistens på produktleveranser for hele produktets levetid – og for solgte individ f.eks. anleggsmaskiner. Konsistent kvalitet er en stor utfordring i norsk leverandørindustri, både fordi det er få enheter som selges og fordi det etterspørres mange endringer – en lite kostnadseffektiv kombinasjon. Ettersom det blir mange mulige kombinasjoner, blir enhetsprisen høy. Tenk om vi tross lavt volum kunne lage «unike produkter» for hver kunde slik som i bilindustrien? Med automatiserte konfigurasjonsverktøy er dette idag mulig, men det krever forståelse for standardisering av engineering på detaljnivå og evne til å bygge opp produktstrukturer og moduler som er forberedt for gjenbruk.

DB_bil

Konfigurert på bestilling

I mangel av et bedre norsk ord på Configure-to-Order, konfigurert på bestilling beskriver prosessen fra kunden velger opsjoner til du har en ferdig konfigurert maskin / bil / produkt. I industriell sammenheng innen leverandørindustrien i Norge er dette en sjelden mulighet. Vi har nå verktøy som gjør det mulig å effektivt gjenbruke dokumentasjon og holde full oversikt over hvilke komponenter og varianter som er forbrukt i de solgte individene. Dette gjør det både mulig å tilby kunden en unik serviceopplevelse, og det gir en etterlengtet kostbesparelse. Hvordan er det mulig?

Arv og Intelligens

I et verktøy som støtter en konfigurasjonsprosess bygges det opp strukturer og logikk for gjenbruk og arv. Intelligensen ligger innkapslet i hvert objekt i strukturen (f.eks. vet bildøren at den henger på bilen). Konseptuelt er dette ikke vanskelig å forstå. Derimot er det vanskelig for oss legfolk å forstå den kompleksitet som ligger i design av et produkt som f.eks. en bil representerer. Hva kreves ikke av tegningsunderlag, underleveranser, byggeinstruks, sammenstillingsveiledning, brukerveiledning og myndighetsgodkjennelser? Alt-i-alt en hel bråte med dokumenter som man gjerne vil slippe å vedlikeholde manuelt, både i innhold og utforming.

Det fine med konfigurasjonsverktøy er at du kan lage produktet som du vil innenfor gitte rammer. Utfordringen er vedlikehold av informasjon. Uten intelligens og kjennskap til bransjen og produktets egenart er det tilnærmet umulig å automatisere prosessen med verktøy. Logikken må i tillegg tilpasses kontekst.

Arv og Miljø

En leveranseprosess er det mer enn produktdesign. Når produktet ser dagens lys som en prototype, er det ennå langt fram til leveranse. Produktet skal gjennom en prosess av multiple systemer (CRM, ERP, PLM osv.). Konfigurasjonsverktøyene må være tilpasningsvennlige overfor denne konteksten de inngår i. Hvilke verktøy benyttes i bransjen osv.

Produktleveranse

Med et konfigurasjonsstyringsprogram vil man til slutt sette sammen individene ved at deler som gjenbrukes «arver» innholdet (dokumentet) og ikke dupliseres med mindre det er annerledes enn sine foreldre. Dette gjør at en sykkel med fargen rød hovedsaklig har samme dokumentasjonssett som en blå osv. (de har jo like egenskaper ellers). Uten et konfigurasjonssystem vil man derimot fort mangedoble dokumentasjonsbehovet. Tar man kopi av dokumentasjonshaugen forsvinner hele grunnlaget eller økonomien i leveransen av den blå kopien.

Konklusjon

I leverandørindustrien i Norge trengs mer bruk av verktøy for konfigurasjonsstyring for å få ned enhetskostnadene ved å produsere enkeltkomponenter og sammenstillinger. Her har vi mye å lære av bilindustrien i Sverige og Europa, men ikke alt er gjennomførbart ettersom miljøet og bruken av verktøy ofte er annerledes. Veien mot full konfigurasjonsstyring krever derfor tålmodighet, men kunnskapen kan generelt sett lett overføres på tvers av bransjer.

Lykke til med å forbedre lønnsomheten i din bedrift!

Del gjerne dine erfaringer med programvare for konfigurasjonsstyring og kommenter på CIO bloggen.

 

Utfordringen med å være ERP-leverandør

For bedrifter som lever av å produsere standard programvare for mange virksomheter, såkalte ERP-leverandører, er det viktig å hegne om intellektuell kapital for å sikre fremtidige lisensinntekter. Man bygger tradisjonelt murer rundt produktet og barrierer mot konkurrentene. Mangel på åpne løsninger gjør det imidlertidig vanskelig å integrere ERP mot fagsystemene hos brukerbedriftene, noe som igjen kan føre til dårlig datakvalitet i overføringer mellom systemer og tidkrevende dobbeltarbeid.

For kunder av ERP-leverandører som er brukere over tid oppstår gjerne flaskehalser i arbeidsprosessen og relativt kunstige grenser for hva som ligger i ERP systemet og hva man «må gjøre på siden» i MS-Excel eller i fagsystemer. Man skulle tro at ERP-leverandørene etter 30 år har funnet en løsning på dette. Svaret er nei, ettersom ERP først og fremst er standardsystemer. Ved innføring sementeres gjerne arbeidsprosesser som man senere vokser ut av uten mulighet til å endre en rigid ERP-plattform i ettertid. Det er jo bygd inn enorme mengder funksjonalitet i ERP-system. Likevel er det et betimelig spørsmål om ERP-systemet fremdeles er tilpasset arbeidsprosessen, eller om det ble motsatt. Brukerne kjenner gjerne kun en brøkdel av hva som er mulig, og man blir prisgitt dyre konsulenter (SAP, Oracle, IFS) for å lære seg nye veier. Brukervennligheten oppleves dermed ofte som lav – så også nytten. Dette er dårlige signaler til ERP-leverandørene.

ERP-PLM-fag

Brukerbedrifter som opplever at ERP-systemet ikke lenger dekker hele behovet blir ofte tvunget til halvmanuelle løsninger for å omgå problemet.  Eller man forsøker å overføre informasjon til ved å integrere ERP med andre IT-systemer i verdikjeden, enten det er CRM, CAD, PLM eller fagsystemer – noen ganger også Excel(!). Det er da problemene oppstår. Ettersom ERP-systemene ofte er «proprietære» eller beskyttet, koster det veldig mye å integrere. Dårlige integrasjonsløsninger gir igjen utfordring med kvaliteten på data; Sjulte kostnader som følge mangelfull ERP-prosesser oppstår når man ikke lenger kan stole på det man har hentet ut i Excel.

tannhjul

Utfordring nr.1 er altså at ERP-systemene ikke bygger på åpne standarder som gir tilgang til riktig informasjon og kvalitet på dataene til enhver tid.

Ethvert IT-system har en innebygd arkitektur som ligger i bunnen av produktet. Denne er det vanskelig å gjøre noe med. Og som bruker er du prisgitt leverandørens valg ift. åpne standarder for å integrere mot andre IT-system. Selv har jeg erfaring fra SAP-verdenen, hvor muligheten for å konfigurere standardløsninger er mange. Likevel brukes enorme krefter på tilpasning fordi systemet ikke er tilstrekkelig basert på en åpen standard. For å trekke en parallell; Det er ikke et tilfang av valgmuligheter som tilsvarer det vi finner av Apper og muligheter på mobile plattformer som Android osv., selv om ERP-bransjen er langt mer moden. Min påstand er derfor at det er ERP-leverandørene selv som holder tilbake for standardisering og åpenhet.

ERP-leverandørene er store og uten sammenlikning forøvrig, likner de store bilprodusenter som ligger etter på å fylle behovene til kunden og fremdeles satser på diesel når forbrukere (i Norden) forøvrig ser etter plug-in hybrider og bensin som regnes som mer miljøvennlig. Vil ERP-leverandørene klare å omstille seg iht. brukerkravene, eller har de resignert?

Tradisjonelle ERP-systemer er gjerne basert på teknologier fra 80- og 90-tallet. De er gjerne forsøkt fornyet, men er likevel umåtelig komplekse i oppbygning og uegnet til å linkes mot de mer kreative arbeidsprosessene som kreative produktbedrifter har. Innen ERP-industrien finnes det heldigvis lyspunkt – en voksende skog av løsninger som  er fullstendig nettbaserte og lett forståelig. De består gjerne av moduler og komponenter som lett kan integreres og har API-er som gjør det mulig å bygge IT-systemet etter egne behov. Ikke ulikt din mulighet til å velge  Apper på din mobil. Likevel er tilgangen til data i skyen for annen informasjon i systemene dine – fagsystemene ikke tilstede. Da er man tilsynelatende like langt. Kanskje er «in-house» ERP fremdeles en nødvendighet for å integrere mot tekniske fagsystemer?

Utfordring nr. 2 er at ERP-systemet av natur skiller seg fra fagsystemene dine.

Det finnes faglige behov som ikke løses av ERP-systemet. Fagsystemene inneholder informasjon som ikke er relevant for økonomer, men som trengs av fagteknisk personell og som vedlikeholdes i hele verdikjeden fra salg til service. (Her snakker vi om en verdikjede for en typisk produktbedrift.). I fagsystemet ligger alle detaljene som naturen til virksomheten krever. Den er gjerne også i ulike stadier «intern»,  «uferdig» og på analysestadiet, dvs. at data ikke er egnet til å publiseres.

Noen ERP-leverandører forsøker med vekslende hell å sluke leverandører av fagsystemer og tvangsintegrere dem via mer eller mindre vellykkede oppkjøp. Dette resulterer dessverre gjerne i overforenklede standardløsninger. Fagapplikasjoner er av natur tilpasset virksomheten over tid og blir gjerne «flikket» på av interne folk som kjenner bedriften; folk med teknisk bakgrunn eller andre eksperter på faget. ERP er jo først og fremst standardisering og oppfølging av administrative, økonomi -og logistikkprosesser. Fagprosesser kan være konsultative, gjerne ustrukturerte, komplekse og iterative av natur. ERP- og fagsystemer er mao. ofte av natur ulike.

Der man i ERP verdenen ser variasjon som en kostnad, ser man i fagapplikasjonen en kilde til differensiering. Samtidig  gir ERP økt kostkontroll og skalerbarhet på logistikk. Vi trenger dem jo begge til sitt bruk. Problemet er at  det krever så stor innsats å koble verdikjeden mellom fagapplikasjoner og ERP i en verden uten åpenhet (Utfordring nr.1).

ERP-leverandører har lenge forsøkt å gå oppstrøms og kjøpe seg fagsystemer for eksempel PLM-leverandører. Noen forsøker til og med å si at de er «PLM-orienterte». For kunder som biter på, vil det si at man erstatter fagsystemene med standardsystemer. Dette kan gi meget kompliserte utfordringer og er ikke en vei for å sikre differensiering og lønnsomhet. Dersom man derimot hos en ERP-leverandør har en åpen standard og en moderne teknologiplattform stiller det seg annerledes. Da er det gjerne mulig å skreddersy for egne behov utenpå det hele.

Oppsummering:
Utfordring nr. 1 – mangel på åpenhet. 
Enhver ERP-leverandør bør unngå fellen med å låse kunden inne i et proprietært system uten åpne standarder. Man bør også gjøre ERP-systemet tilgjengelig på åpne plattformer som gjør det mulig å integrere med PLM-systemer f.eks. gjennom et åpent API. Bedriftseiere bør se etter åpne ERP-systemer – ikke store proprietære løsninger.

Utfordring nr. 2 – ERP skiller seg av natur fra fagsystemene. ERP er standard og fagsystemer skreddersøm. Derfor er åpenhet også så viktig. Virksomheter av en hvis størrelse som har egne fagsystemer bør fortsette med det og ikke falle for fristelsen å løse alt i ERP-systemet. Fagsystemene bør selvsagt også basere seg på modularitet og åpenhet slik at informasjonsutveksling kan foregå med andre systemer i verdikjeden.

Integrasjon og skreddersøm er til en viss grad uunngåelig for en ERP-leverandør i 2015. Det er samtidig en mulig kilde til differensiering overfor konkurrenter om man legger til rette for det – og dermed en kilde til lønnsomhet for brukerbedriftene.

I en verden hvor standardisering er et mantra, trenger vi mer og flere åpne løsninger og muligheter for effektive arbeidsprosesser som overgår det dagens ERP-systemer gir. Utfordringen er herved overlevert ERP-leverandørene. Hele virksomhetens informasjonssystem bør baseres på åpenhet og integrerte løsninger til beste for brukerne og bedriften selv.

Gi din kommentar på CIO bloggen.