Stikkordarkiv: leveranseprosess

Behovet for bedre intern IT

Dagens interne IT avdeling er stadig under press. Jeg vil si: «Mellom barken og veden». På den ene siden har man brukernes krav til moderne brukergrensesnitt, skyløsninger, tilkopling til mobile tjenester osv. På den andre siden virksomhetens tekniske gjeld – i form av gamle IT systemer, siloer av informasjon – mangel på informasjonsflyt mellom design og produksjon osv. Hva slags plan skal vi lage for å bøte på dette?

Finnes det en quick-fix? For mange er det å ty til skyløsning et bidrag. Vi trenger dele data, men resultatet er likevel en dobling av data, bilder, dokumenter osv.

Få vil unngå skyen om de starter en ny virksomhet idag? Tilgang til programlisenser er bare første fase, så er det deling i ulike form for skylagringsmedier. Vet du hvor mange steder bedriftens data ligger lagret?

I virkeligheten har mange bedrifter mye «in-house» data. Og det kreves interne IT ansatte, eller spesialister for å konvertere til riktig format av verdi. Hva med de 20 år gamle prosjektene og dokumentasjon som ligger på fjernlager? Hva er kravet på tilgangen til data –  nå og fremover – og hva slags kategorier av data finnes? Har du tenkt over om det er optimalt?

En handlingsplan for bedre intern IT vil ta hensyn til tilgang til data og en transformasjon av arbeidsoppgaver over tid; data og interne prosesser – fra gammelt til nytt. Kanskje vil man også legge opp til større grad av selvbetjening for brukerne. Det som ligger i bånn er hensynet til virksomhetsarkitekturen; Dette kan fort bli en unnskyldning for intern IT. Vi har så gamle IT systemer osv.

De fleste forbedringsprosjekt innen IT starter med kartlegging av behov. En kjent metode for kartlegging av virksomhetsarkitektur er metoden TOGAF, men det finnes også andre. TOGAF sikrer at man har med seg alle sider av virksomhetens behov. Det starter med krav til fremtidig IT løsninger – overordnede og med basale krav; Dernest dokumenteres dagens IT og systemløsninger, for til slutt å ende opp i en løsningsdiskusjon og et endringsønske.

Virksomhetsarkitektur som fag er ikke for hvem-som-helst. Det er en yppelig oppgave å kjøpe eksternt  både av hensyn til kvalitet og fordi man kan trenge en «uavhengig advokat» med spesialkompetanse på IT. Det finnes få om noen ansatte som har full oversikt over alle aspekter ved dagens muligheter på IT-infrastruktur, alle interne arbeidsprosesser – og ikke minst organisasjonens informasjonseierskap.

Jeg anbefaler en fasilitert forstudie med målsetting om «Bedre intern IT». Da vil også IT være en aktør på linje med brukermiljøene. Måle er å skille det vesentlige fra det mindre vesentlige og samtidig sikre seg informasjonssikkerhet på veien. IT sikkerhet er nemlig et særdeles viktig element i en endringsplan på IT – og ofte uteglemt. Hva med sårbarhet for data angrep? Ettersom skyløsninger gir bedriften global eksponering; Tilgang til data via Google, Amazon, Microsoft, Facebook osv. øker trusselen, men den kan samtidig enkelt skjermes ved en godt forankret IT strategi.

Til slutt: Skal du igang med å forbedre organiseringen av IT kommer du nok ikke utenom ITIL (standard leveransemodell for IT service organisasjoner). Har du planer om – eller vurderer outsourcing? Vil du se på fordelingen på hva du gjør internt og hva du kan kjøpe som en IT tjeneste? Da er det en fordel å forstå ITIL basis for å kunne stille krav til IT leveranser fra underleverandør. ITIL gjennomgås i separat artikkel. Det starter gjerne med å sende intern IT på ITIL kurs. Da får man både kunnskap om hvordan «beste praksis IT» bør leveres – og man kan stille krav om ITIL mot IT leverandører; Og kanskje er det en god målestokk for IT internt?

-Har du erfaring med ITIL?

Del dine erfaringer om intern IT og ITIL-prosesser via sosial kanaler.

 

MPS eller ERP-system – Hva er best?

(MPS = Material Planning System; ERP = Enterprise Resource Planning)

Innen industriell virksomhet er det viktig med kontroll på ressurser og logistikk både i tilbuds, planlegging og gjennomføringsfasene. Tradisjonelle ERP systemer kommer ofte til kort på detaljene – eller man mister oversikten og ender opp med manuelle Excel-baserte lister. Hva er løsningen?

MPS – fra tanken om kontroll med logistikken

Det er hevet over enhver tvil at mange produksjonsbedrifter styrer med masse detaljer. I tider hvor man har industrialisert (les: styrer ting med maskiner) ble det introdusert ulike formater og størrelser på filer, dokumenter og mange kikket på MPS-systemer for å få svar. Disse var til dels spesialbygde for formålet.

Finnes det en løsning for alt?

Det finnes et utall ERP-systemer og MPS-systemer (produksjonsorienterte ERP-systemer) på markedet. Det store antallet i Norge alene tilsier at man ikke lett finner ETT system som løser alle problemstillinger. En anbefalt løsning for en bedrift av en størrelse og verdikjede / bransjespesifikk tilnærming er gjerne ulike en annen. Mange mislykkede ERP-implementeringer kommer som følge av at man trodde man kjøpte noe annet

process_chart
ERP – tanken om at det finnes en måte som er standard

På 80-tallet kom de større ERP systemene med tilpassede industriløsninger, såsom SAP, IFS, Oracle m.fl. Mange vil si at man oppnådde kontroll med logistikkprosesser, men ikke nødvendigvis effektivitet og lønnsomhet. Dette innebar prosessfokus – og prosessoptimalisering innenfor logistikk ble implementert i stort monn – Kanban, Lean, JIT, MRPII og MRPIII osv.
Likevel viser det seg ofte at ERP systemet ikke løste alt. I tillegg har man jo Excel. Kanskje en aldri så lite paradoks at man investerer millioner og så ender opp med detaljene i Excel?

I tillegg til logistikken, har man dokumentasjon og sporbarhet som krav i endel industrier, f.eks. olje- og gass. Dette medførte at systemene enten ble omfattende å integrere med andre systemer med mindre man kjøpte alt-i-ett.

Den gode kravspesifikasjonen for å kvitte seg med Excel

Noen vil kalle det en gammeldags tilnærming, men istedet for å «shoppe rundt», kan det lønne seg å beskrive hva man er ute etter i første omgang. Det finnes kilder til beste praksis i analyse og tilnærming til ERP / MPS valget. Ofte vil det å gå igang uten en metode være fristende, men helt ødeleggende for prosjektets suksess. Det finnes et utall mislykkede IT prosjekter, men bare de aller største får man lese om i media. Årsakene kan være alt fra manglende brukermedvirkning til manglende avsjekk av krav ift. et IT-system.

En god ERP/MPS-løsning skal gi deg kontroll med logistikken, dokumentasjon, arbeidsoppgaver og ikke minst leveranseprosesser. Kjerneoppgavene i bedriften strekker seg gjerne fra salg/kalkyle, planler, via ordre/prosjekt til produksjonsoppfølging og rapportering. Hvordan produkter håndteres i prosjekt er også vesentlig for å sikre lønnsomheten. Og mange bedrifter lever av et ikke så uvesentlig ettersalg – reservedeler og vedlikehold for å sikre marginene.

Alt-i-alt er det mye som skal tas høyde for i en IT anskaffelsesprosess. Da er det viktig at man har uavhengig bistand og lytter til erfarne ERP / MPS folk.

Hvor lenge er det siden du sist foretok ERP innkjøp?

Markedet er i stadig utvikling og segmentering og spesialisering er full gang også innen programvare. For ikke å snakke om mulighetene til å integrere med skyløsninger som del av en fakturaprosess m.m. Dersom det er 7-8 år siden du sist så på ERP er det en viss sjanse for at det kan lønne seg å modernisere prosessene. Det tar jo gjerne 2 år å implementere(!).

MPS eller ERP?
Det er vel egentlig det samme hva du kaller det, men det må virke for arbeidsprosessen i din virksomhet. Du bør ha kontroll både på planer, logistikk og ressurser. Hvilke funksjonsområder har du god kontroll på idag og hvilken prioritet gir du på de mulige forbedringsområdene? Dette er viktige spørsmål som du må ha med når du legger saken fram for styret.

Beste praksis AS leverer komplette kravspesifikasjoner og beslutningsunderlag i form kost-nytte vurderinger til SMB virksomheter i Norge.

Konfigurasjonsstyring – en kilde til lønnsomhet

Når du skal kjøpe bil, velger du i blant teknikk- og sportspakker og andre opsjoner som tilbys. Det sies at en bil kan ha mer enn 6000 varianter å velge i for en modell. Dette er vel å bra for høyvolumprodusenter som i bilindustrien. I den norske leverandørindustrien som selger til olje- og gassbransjen er volumene så lave av like deler at det gir få eller ingen skalaeffekter. Da er det fort måten man jobber på som skiller de lønnsomme fra de ulønnsomme.

Begrepet konfigurasjonsstyring er kjent for ingeniører som jobber med produktutvikling som en måte å sikre konsistens på produktleveranser for hele produktets levetid – og for solgte individ f.eks. anleggsmaskiner. Konsistent kvalitet er en stor utfordring i norsk leverandørindustri, både fordi det er få enheter som selges og fordi det etterspørres mange endringer – en lite kostnadseffektiv kombinasjon. Ettersom det blir mange mulige kombinasjoner, blir enhetsprisen høy. Tenk om vi tross lavt volum kunne lage «unike produkter» for hver kunde slik som i bilindustrien? Med automatiserte konfigurasjonsverktøy er dette idag mulig, men det krever forståelse for standardisering av engineering på detaljnivå og evne til å bygge opp produktstrukturer og moduler som er forberedt for gjenbruk.

DB_bil

Konfigurert på bestilling

I mangel av et bedre norsk ord på Configure-to-Order, konfigurert på bestilling beskriver prosessen fra kunden velger opsjoner til du har en ferdig konfigurert maskin / bil / produkt. I industriell sammenheng innen leverandørindustrien i Norge er dette en sjelden mulighet. Vi har nå verktøy som gjør det mulig å effektivt gjenbruke dokumentasjon og holde full oversikt over hvilke komponenter og varianter som er forbrukt i de solgte individene. Dette gjør det både mulig å tilby kunden en unik serviceopplevelse, og det gir en etterlengtet kostbesparelse. Hvordan er det mulig?

Arv og Intelligens

I et verktøy som støtter en konfigurasjonsprosess bygges det opp strukturer og logikk for gjenbruk og arv. Intelligensen ligger innkapslet i hvert objekt i strukturen (f.eks. vet bildøren at den henger på bilen). Konseptuelt er dette ikke vanskelig å forstå. Derimot er det vanskelig for oss legfolk å forstå den kompleksitet som ligger i design av et produkt som f.eks. en bil representerer. Hva kreves ikke av tegningsunderlag, underleveranser, byggeinstruks, sammenstillingsveiledning, brukerveiledning og myndighetsgodkjennelser? Alt-i-alt en hel bråte med dokumenter som man gjerne vil slippe å vedlikeholde manuelt, både i innhold og utforming.

Det fine med konfigurasjonsverktøy er at du kan lage produktet som du vil innenfor gitte rammer. Utfordringen er vedlikehold av informasjon. Uten intelligens og kjennskap til bransjen og produktets egenart er det tilnærmet umulig å automatisere prosessen med verktøy. Logikken må i tillegg tilpasses kontekst.

Arv og Miljø

En leveranseprosess er det mer enn produktdesign. Når produktet ser dagens lys som en prototype, er det ennå langt fram til leveranse. Produktet skal gjennom en prosess av multiple systemer (CRM, ERP, PLM osv.). Konfigurasjonsverktøyene må være tilpasningsvennlige overfor denne konteksten de inngår i. Hvilke verktøy benyttes i bransjen osv.

Produktleveranse

Med et konfigurasjonsstyringsprogram vil man til slutt sette sammen individene ved at deler som gjenbrukes «arver» innholdet (dokumentet) og ikke dupliseres med mindre det er annerledes enn sine foreldre. Dette gjør at en sykkel med fargen rød hovedsaklig har samme dokumentasjonssett som en blå osv. (de har jo like egenskaper ellers). Uten et konfigurasjonssystem vil man derimot fort mangedoble dokumentasjonsbehovet. Tar man kopi av dokumentasjonshaugen forsvinner hele grunnlaget eller økonomien i leveransen av den blå kopien.

Konklusjon

I leverandørindustrien i Norge trengs mer bruk av verktøy for konfigurasjonsstyring for å få ned enhetskostnadene ved å produsere enkeltkomponenter og sammenstillinger. Her har vi mye å lære av bilindustrien i Sverige og Europa, men ikke alt er gjennomførbart ettersom miljøet og bruken av verktøy ofte er annerledes. Veien mot full konfigurasjonsstyring krever derfor tålmodighet, men kunnskapen kan generelt sett lett overføres på tvers av bransjer.

Lykke til med å forbedre lønnsomheten i din bedrift!

Del gjerne dine erfaringer med programvare for konfigurasjonsstyring og kommenter på CIO bloggen.