Stikkordarkiv: omstilling

Behovet for bedre intern IT

Dagens interne IT avdeling er stadig under press. Jeg vil si: «Mellom barken og veden». På den ene siden har man brukernes krav til moderne brukergrensesnitt, skyløsninger, tilkopling til mobile tjenester osv. På den andre siden virksomhetens tekniske gjeld – i form av gamle IT systemer, siloer av informasjon – mangel på informasjonsflyt mellom design og produksjon osv. Hva slags plan skal vi lage for å bøte på dette?

Finnes det en quick-fix? For mange er det å ty til skyløsning et bidrag. Vi trenger dele data, men resultatet er likevel en dobling av data, bilder, dokumenter osv.

Få vil unngå skyen om de starter en ny virksomhet idag? Tilgang til programlisenser er bare første fase, så er det deling i ulike form for skylagringsmedier. Vet du hvor mange steder bedriftens data ligger lagret?

I virkeligheten har mange bedrifter mye «in-house» data. Og det kreves interne IT ansatte, eller spesialister for å konvertere til riktig format av verdi. Hva med de 20 år gamle prosjektene og dokumentasjon som ligger på fjernlager? Hva er kravet på tilgangen til data – nå og fremover – og hva slags kategorier av data finnes? Har du tenkt over om det er optimalt?

En handlingsplan for bedre intern IT vil ta hensyn til tilgang til data og en transformasjon av arbeidsoppgaver over tid; data og interne prosesser – fra gammelt til nytt. Kanskje vil man også legge opp til større grad av selvbetjening for brukerne. Det som ligger i bånn er hensynet til virksomhetsarkitekturen; Dette kan fort bli en unnskyldning for intern IT. Vi har så gamle IT systemer osv.

De fleste forbedringsprosjekt innen IT starter med kartlegging av behov. En kjent metode for kartlegging av virksomhetsarkitektur er metoden TOGAF, men det finnes også andre. TOGAF sikrer at man har med seg alle sider av virksomhetens behov. Det starter med krav til fremtidig IT løsninger – overordnede og med basale krav; Dernest dokumenteres dagens IT og systemløsninger, for til slutt å ende opp i en løsningsdiskusjon og et endringsønske.

Virksomhetsarkitektur som fag er ikke for hvem-som-helst. Det er en yppelig oppgave å kjøpe eksternt både av hensyn til kvalitet og fordi man kan trenge en «uavhengig advokat» med spesialkompetanse på IT. Det finnes få om noen ansatte som har full oversikt over alle aspekter ved dagens muligheter på IT-infrastruktur, alle interne arbeidsprosesser – og ikke minst organisasjonens informasjonseierskap.

Jeg anbefaler en fasilitert forstudie med målsetting om «Bedre intern IT». Da vil også IT være en aktør på linje med brukermiljøene. Måle er å skille det vesentlige fra det mindre vesentlige og samtidig sikre seg informasjonssikkerhet på veien. IT sikkerhet er nemlig et særdeles viktig element i en endringsplan på IT – og ofte uteglemt. Hva med sårbarhet for data angrep? Ettersom skyløsninger gir bedriften global eksponering; Tilgang til data via Google, Amazon, Microsoft, Facebook osv. øker trusselen, men den kan samtidig enkelt skjermes ved en godt forankret IT strategi.

Til slutt: Skal du igang med å forbedre organiseringen av IT kommer du nok ikke utenom ITIL (standard leveransemodell for IT service organisasjoner). Har du planer om – eller vurderer outsourcing? Vil du se på fordelingen på hva du gjør internt og hva du kan kjøpe som en IT tjeneste? Da er det en fordel å forstå ITIL basis for å kunne stille krav til IT leveranser fra underleverandør. ITIL gjennomgås i separat artikkel. Det starter gjerne med å sende intern IT på ITIL kurs. Da får man både kunnskap om hvordan «beste praksis IT» bør leveres – og man kan stille krav om ITIL mot IT leverandører; Og kanskje er det en god målestokk for IT internt?

-Har du erfaring med ITIL?

Del dine erfaringer om intern IT og ITIL-prosesser via sosial kanaler.

Et digitaliseringsprosjekt har flere sider

IT og digitaliseringsprosjekt står på agendaen. Hvilke tiltak virker – og hva er verdien av prosjektene? Skal vi bare i gang uten en styringsmodell? Hva med governance? Disse og flere spørsmål dukker opp når en virksomhet står foran nye strategiske valg.

Når IT og digitaliseringsstrategier skal vurderes mot hverandre, fremstår disse for mange som mangehodete troll og både en mulighet og en trussel.
-Hva er hensikten med prosjektet?
-Må vi endre oss?
-Har vi råd til å la være?

Eierskap til endring er viktig. Noen vil lage en gevinstrealiseringsplan – andre vil bare gå igang. Ledelse av CDO eller digitaliseringsprosjekt er ikke for nybegynnere; Det kreves alt fra IT og teknologiforståelse, organisasjonsforståelse, litt psykologisk erfaring, samt endringsledelse (m.m.). Mulighet eller risiko?

«For en snekker som har en hammer, er alt en spiker».

Og for en CIO er det lett å ty til de samme verktøyene som vi bruker for å styre IT kjerneprosesser – og risiko; Bruke PMO.

Har du et program- og prosjektkontor (PMO) er det nærliggende at både IT og digitalisering legges innunder dette. Men hva betyr det for kreativiteten i prosjektet? Hva taler for – og imot? Mye tyder på at digitaliseringsinitiativ har lettere og bedre kår når de kjøres helt på siden av byråkratiet som små eksperimenter. Forbrukerrettet innovasjon styres vel best av brukerne? Hva skal slippes fritt – og hva skal tøyles? Hva med IT sikkerheten oppe i det hele?

For IT ledelsen kan det oppstå dillemmaer og man møter ofte motstand. Nye prosjekt, krever ofte ny infrastruktur for å tas ibruk i stor skala. I strategilitteraturen snakker vi om risiko og muligheter. Disse går gjerne hånd i hånd. Digitale forretningsmuligheter kan innebære trusler, men også gi fortrinn i markedet, økt kapitalavkastning, økt læringsforsprang i produktutviklingen osv. (Dette er en av grunnene til fremvekst av nye stillinger i organisasjonen f.eks. CDO (Chief Digital Officer. Man vil tross alt utvikle digitale satsningsområder (red.anm)).

Gevinstrealiseringsplan kan være et kriterie for å gå igang. Innovasjon starter med observasjon av eksperimenter – og innovasjonsteorien er klar på at det foregår en adopsjons- og modningsprosess (ref. Gartner). Det kan således ta tid før man får verdi av en innovasjon. Noen velger å vente til gevinsten er åpenbar. Reklamen for roboter sier selvsagt noe annet;
Dette er teknologi som kan kjøpes nå! Ja, det kan være vi trenger et eksperiment, men da er det vel litt tidlig å be om en gevinstrealiseringsplan?

– Vet vi potensialet for vår virksomhet før noen har prøvd? Kanskje ikke.

Med ny teknologi er jo eksperimentet i seg selv nødvendig for å kunne «regne på det». Verdien av en anvendelse er ofte meget uklar før man sjekker ting i praksis for en virksomhet.
Da er uttesting – gratislisenser og skyløsninger uvurderlige nyheter.

Det er altså mulige utfall eller resultater av digitaliseringsprosjekt og nye IT innovasjoner som ikke er gitt på forhånd. Gartner påstår i sine adopsjonskurver at det handler om å finne timing på når innovasjonen er moden nok til å realisere en verdi for en virksomhet – eller en gruppe brukere.

For noen har digitaliseringsprosjekt egenverdi. Det er utelukkende snakk om posisjonering i markedet. Du kan jo med egne øyne observere antallet artikler om emnet på Google, LinkedIn og Facebook. ALLE vil eie det som er nytt og nyskapende for å tiltrekke seg de rette medarbeiderne. Alle nyere IT selskaper vil også ta del i det fremvoksende markedet; Det handler om posisjonering og kamp om kunnskapsressursene – de kloke hodene.

– Hva er gevinsten av digitalisering? Er det en risiko eller en mulighet?

La oss prøve å regne på skalaeffekten av et eksperiment i det minste. Vi trenger tross alt en målestokk eller metode for å evaluere og prioritere initiativet (les: Prosjektet) – enten det heter digitalisering, prosessforbedring med ERP, SEO markedsføring, FoU-utviklingsprosjekt eller teknologiforbedring med bruk av 3D for våre produkter.

Når man så velger å sette innovasjonen i system, vil tradisjonelle verktøy kunne komme til hjelp såsom PMO (Project Management Office), Scrum for inkrementell utvikling og Prince2/PMP for prosjektoppfølging og gjennomføring.

Å tillatter ansatte å feile er populært innen ledelsesteori – og kanskje til og med klokt, Det heter seg at kreativitet ikke trives i et vakuum. En annen måte å si det på er at virksomheter må gi tilstrekkelig rom for kreativitet.

Kreativitet er vanskelig å måle i et PMO. Likevel trenger vi å nyttevurdere innovasjon – digitalisering og nye IT prosjekt, ihvertfall om det gjøres implementering i stor skala. Evnen til tilpasning, endringsvilje og styringsevne er ikke minst like vikitig.

– Hva om vi kjører 20% av prosjektporteføljen som eksperimenter utenom PMO?

Balansen mellom risiko og mulighet er viktig å finne for sin virksomhet. Det finnes derfor ingen regel uten unntak. Kanskje er det ikke så farlig å feile med digitalisering hvis man lærer av det og unngår å gjøre samme feilen igjen? Organisasjoner består jo av mennesker av kjøtt og blod – og snart også roboter.

I private virksomheter er det erfaringsmessig nok nyttefokus. Min påstand er at uten en regel om at «det er lov å feile i det små», vil mange storskala digitaliseringsprosjekt feile, slik mange IT prosjekt har gjort det historisk. Eller sagt på en annen måte: Ikke gi forventet avkastningsverdi.

Kommunale digitaliseringsprosjekt (les: eksperiment) innen IT og digitalisering som går for felleskapets regning burde kunne koordineres slik at vi kan lære av hverandre. Her skjer mye storskala utvikling parallelt. Kanskje ikke så lurt å gjøre alle de samme tabbene – alle sammen? Har man et felles PMO?

Lykke til med digitaliseringen!

For eller imot offshoring av IT?

Det siste tiåret har det pågåt mye Offshoring av IT, dvs. at større private og offentlige virksomheter kjøper IT-tjenester fra et land utenfor Norden. Ikke bare IT, men tjenesteutsetting er også tatt ibruk på flere andre sektorer som bank, finans, HR og f.eks. på kvalitetssikring, leverandøravtaler for å nevne noe. Stikkordet har vært: Har dere repeterende arbeidsprosesser som er timeintensive, så tilbys lavkost ressurser og en tjenestemodell. Dette er gjerne samtidig en sentralisering av tjenester hvor mange små enheter eller avdelinger slås sammen til en stor som betjenes fra utlandet.

Rasjonalet for offshoring er selvsagt i økonomisk teori – lov om spesialisering, og lov om lønnsomhet av skalering. Offshore selskapet er spesialist på den aktuelle tjenester, de er mao. effektive og gjør dette for flere andre kunder i samme situasjon. De kan også bedre dra ut skalaeffekter. De som selger deg «Offshoring av IT» kan love deg kanskje 30-35% reduksjon av årlige IT kostnader. Dette høres jo forlokkende ut, men hvilke fordeler og ulemper er der i dette bildet? Store konsern som f.eks. Telenor, Aker m.fl. har sett at slike storskaleffekter kan oppnås også internt ved å slå sammen stabsenheter. Dette resulterer så i spin-offs hetende såkalte Business Partners. Kostnadsreduksjonen blir da en lønnsom investering.

Nye momenter kommer inn ift. de tradisjonelle mot argumentene som har vært 1) mangel på nærhet, 2) kommunikasjonsutfordringer, 3) fremmedgjøring av tjenesten overfor brukere osv. De økonomiske gevinstene har i noen tilfeller uteblitt eller tatt lengre tid, men så er det fundamentale også at IT utvikling går så fort at man har problemer med å tilfredstille avanserte forbrukere fra en intern IT avdeling.

Kravet om innvoasjon, digitalisering og brukerens krav om forbrukerløsninger er også momenter for outsourcing. Offshoring er bare en type medisin for et symptom – interne krav mot IT avdelingen, men det er unektelig økonomiske gevinst som er hovedargumentet. At den du outsourcer til har skalafordeler og kan spesialisere seg på IT og digitaliering er en annen fordel. Dermed oppnår du ideelt sett både kostnadsfordeler og innovasjonsgevinst på tjenestetilbudet for IT leveranser.

Offshoring sementerer muligheten for endring, hevder noen. Man har jo ikke lenger innsikt i prosessen og forutsetninger for å si om den er digital nok. Her vil motargumentet være benchmarking av tjenester mot andre tilsvarende leverandører. Likevel er det unektelig faktum at mange nå henter hjem igjen arbeidsplasser for å få kortreist effekter, samt kunne robotisere eller aksellere digitaliseringen.

Avhengigheten øker ift. business partneren. Dette kan over tid medføre lavere IT servicenivå. Hvis man da ikke har klare KPIer og muligheter for å begrense skadene – eller hindre mulige «hold-up» situasjoner.

Når man så har bestemt seg og skal igang med offshoring av IT, så kreves god bestillerkompetanse. Foruten gode standarder og krav til kontraktsforståelse i innkjøpsprosessen, så kreves godt definerte tjenester som lar seg outsource. Det du vurderer å sette bort må være på et vis standardisert – eller ha som mål å bli standardisert.

Leverandører tilbyr deg gjerne å gjøre standardiseringen, men det kan fort blir dyrt om man outsourcer før man har laget en god beste praksis prosess med KPI-er som måler effektivitet.

Forholdet til ITIL bør avklares. ITIL er en beste praksis IT service management standard som nyttes av tjenesteleverandører. Ikke alle er like flinke til å bruke en ITIL-leverandør. ITIL kjøp gir også en rigiditet som ikke alltid oppleves som brukervennlig, Man må derfor ha gode avtaler som er forståelig og ikke kun iht. IT leverandørens standard.

Det bør være snakk om å sette igang med benchmarking og at IT leverandøren har opplegg for å gi ut måltall. Dette må inn i kontrakten med IT leverandøren for å unngå at denne får for mange soveputer under armene som vi kaller det på godt norsk. Uten målinger blir oppfatning av service subjektivt og individuelt – og vi blir ute av stand til å ha et objektivt kritere for reduksjon i betaling.

Gevinstdeling er for de som har benyttet dette et must og resulterer i mer fornøyde kunder.
En tjenesteleverandør skal være hyggelig og imøtekommende, men det er klart at dersom man har økonomiske insentiver til å oppføre seg på en pen og høflig måte, så vil det hjelpe på. Servicemålinger kan være en måte å måle brukertilfredshet på. Slik man møter i sikkerhetskontrollen på en flyplass for eksempel.

Sikkerhetsfokus og mål for risiko er like viktig i basisorganisasjoner som har IT brukere som i
Offshoring. Ellers gir det økt sårbarhet. Vi har sett i den senere tid at persondata kommer på avveier. Vi har også sett at tilgang for offshorepersonnel til helsedata gir sårbarheter som vi vil være foruten. Å sikre seg er enkelt ved å gjennomføre sikkerhetsanaslyser før, under og etter. Man bør også lage seg et risikobasert ledelsessystem som kan monitorere kritiske prosesser og få på plass sikre katastrofeplaner. Dette gjelder både SMB og konsern.

Digitaliseringsutfordringen kommer også på dette området. Mange ønsker å våre i «lead» på digitaliseringsområdet. Tjenester vil kunne forandre og helt eller delvis eliminere prosesser – med uvisst utfall, men dette kan jo også innbakes i kontrakter med din IT business partner.

En trussel kan være at man ikke lenger trenger offshoringvirksomheten, men IT kompetansen er uansett nødvendig enten den kjøpes fra en IT business partner eller eies internt. Kunnskapen om effektive arbeidsprosesser går forhåpentligvis heller aldri av moten.

Outsourcing og nearshoring er også i endring. De fleste bransjer er i endring, og robotosering av tjenester er på vei inn – f.eks. i form av chatbots for support. Kanskje er man enda bedre rustet til å ta ibruk nye tjenester ved en kjøpsbasert IT tjenesteleveransemodell? Vi vil nok se store endringer også på dette området i årene fremover. Man kan ha de beste intensjoner, men uten KPIer og uten gode IT kontrakter som gjenspeiler gjensidighet i partnersavtalene så ville jeg vært skeptisk til outsourcing.

Les mer om offshoring og nearshoring i andre artikler.

Hva har KanBan, 3D printing og additiv produksjon felles?

I Norge består i gjennomsnitt fabrikasjonsindustrien av bedrifter med 16 ansatte eller færre. Dette gir oss en unik posisjon. Vi er små og kan innovere. Vi har ungdommer som er velkjente med nye dingser og lærevillige ansatte. Av disse og flere grunner henter flere bedrifter i dag produksjonsprosesser hjem fra utlandet. Dette gir muligheter, men ikke uten at man spiller på lag med teknologien.

Figur: KanBan eksempel av en produksjonsprosess

Gårsdagens produksjonsbedrifter fokuserte på 5S, KanBan og Lean og var prosessorienterte med tanke på å bruke færrest mulig timer og ressurser. Da var folk på 5S-kurs og de fleste gikk i gang med liv og lyst. Vi ser sporene etter dette i KanBan løsninger o.a.. Ingen vil tilbake til tiden før dette. Vi endret oss, og så klare forbedringer etter endringen.

Hva er annerledes nå når 3D printere og additiv produksjon står på agendaen?
Det kreves en annen form for dybdekompetanse, men dypest sett en forståelse for egen prosess, samt endringskompetanse som jo er nøkkelen til suksess.

Hvordan anvendes ny teknologi anvendes og hvordan vi endrer prosesser henger tett sammen. For å oppnå optimal flyt og stabile resultater som kundene godtar og gjerne applauderer kreves «mot til endring». Dette krever læring og forståelse for verdien av teknologianvendelser forut for innføring av nye og endrede prosesser.

Unge utdannes i disse dager med roboter som et ledd av undervisningen. Det er ikke rakettforskning, men vi må være villig til å undersøke det nærmere også i de mindre bedriftene.

Logistikkforbedringer har lenge vært i fokus. Ikke tvil om at det var viktig, men det var kanskje viktigst for de store bedriftene innen bilindustrien hvor samlebånd var en integrert del med egne stasjoner for dedikerte oppgaver osv. Ordet KanBan kjenner vi til. Vi kan ta det som et eksempel på at man forsøker å optimalisere prosessen, rekkefølge på faktorene, minimalisere ventetid og sløsing m.m. Nytt er imidlertid at teknologien nå har en egen verdi, men ikke uten at man forstår hensikten med selve prosessen.

Ny teknologi gir nye muligheter og kan radikalt endre og forenkle. Det være seg roboter, 3D design og additiv produksjon. Nye materialer muliggjør 3D printing av de utroligste f.eks. karbon-sykler. Additiv produksjon krevere gjerne endring av 3D design. Da er 3D modellen uunnværlig. Dette er en kompetanse som mange produksjonsbedrifter har outsourcet. Nå hentes både designere og produksjonsfolk hjem for å oppnå fordelene ved en totalintegrert prosess.

I dag kan vi observere at steg i prosessen endres for å tilpasses egenskapene til roboter. Ja, så er det atter nye dingser å lære seg. Her er mulighetene mange for å endre seg, men et stikkord er endrings- og digital kompetanse. I noen tilfeller trengs også programmerings- og konfigureringskompetanse. Fordelene av CAD/PLM systemer er også åpenbare. De nye mulighetene kan sågar sette krav til IT systemene på en ny måte – til at data blir systematisert.

Kompetanse er nøkkelen også hvis vi hører på regjeringens planer for 2018. Industriens omstillingsevne er i fokus og innovasjonsprosjekter finansieres på løpende bånd. Kanskje er det nå på tide å kaste seg ut å eksperimentere litt for andre penger? Det er blant annet flere interessante laboratorier for uttesting av til dels avanserte og dyre roboter som man ikke bør anskaffe uten at man har evaluert både egen endringskompetanse og effekt. Mulighetene til å skape nye jobber er også absolutt tilstede.

Der man tidligere etterlyste logistikkkompetanse er det nå digital kompetanse som trengs i kombinasjon med logistikken. Det finnes mange former for roboter og mange måter å designe og fabrikere på. Kun fantasien setter begrensninger, eller rettere sagt; Kunden og lommeboka setter begrensninger – og så er det jo til slutt et spørsmål om investeringsvilje.

Business-case skal lages for å gjøre de rette investeringene, men glem ikke å investere i endringskompetanse. En digitaliseringsstrategi som involverer kjøp og installasjon av roboter uten kompetanse er verdiløs, selv om kostnaden av en robot nå er innen rekkevidde selv for en bedrift med mindre enn 16 ansatte.

Ledere bør være nysgjerrige og villige til å søke råd / ny kunnskap innen det digitale området. Det er ikke opplagt hvilke deler av IoT, robotisering og/eller automatisering som gir effekt for din bedrift. Like lite som du vet om et ERP system blir en suksess og en gevinst for deg og din bedrift har du noen garanti for den nykjøpte roboten med mindre du har 30 dagers returrett.

Prøving, uttesting og lytting til andres erfaringer er nøkkelen for så å ta en beslutning på sikrere grunnlag. For noen er det imidlertid mer opplagt enn andre fordi alle andre gjør det; Vi snakker om forståelse for hvordan samhandling mellom menneske-maskin og maskin-maskin fungerer. Det er ikke ulikt hvordan vi tenker rundt innføring av nye IT systemer; Det er prosessen som er viktigst. Men forskjellen er at det ikke kun gjelder arbeide foran en PC.

Tap av arbeidsplasser. Hvor vi tidligere var redd for endring av jobbinnhold med IT, helseeffekten av endringene i produksjon, økt sykefravær, mindre interessante jobber med automatisering, fremmedgjøring osv. er vi nå redd for å miste jobber. Tilbakemeldingen fra robotisering i Danmark er imidlertid at roboter skaper nye jobber og vekstbedrifter oppnår stabil og varig vekst. I tillegg hentes som sagt produksjonen hjem. Kanskje kan vi lære litt av innstillingen?

Temaet endringskompetanse er ikke ukjent fra den industrielle revolusjonen, men samme fundamentale forhold gjelder; Det er innstillingen som teller, og så trenger man å brette opp armene.

Les mer om digitalisering i industrien i senere artikler.

Like barn leker best

Når man leter en partner for outsourcing, er det mange ting å ta hensyn til. Noen liker mora, andre liker dattera. Outsourcing som fenomen har eksistert i tiår. Det er derfor mange som har ulik erfaring. Noen vil si «vi angrer ikke et sekund»; andre ville aldri gjort det samme om igjen.

Etter å ha observert og implementert flere IT prosesser ved hjelp av outsourcing er det klart at det finnes mange tilnærminger til temaet. Det er likevel slående hvor mange likheter det er; Alle snakker om kulturelle utfordringer, at det ble dyrere enn først antatt. Kvalitetsutfordringer finnes jo, men også den økonomiske gevinsten av å samordne og oppnå stordriftsfordeler.

Hva er kriteriet for vellykket Outsourcing? Som for mange andre tjenester er det nok klart at man får hva man betaler for. Likevel vil man sikre at kvaliteten er god nok. Det går jo utover dine IT brukere til syvende og sist. Mange på IT brukersiden har nok lenge tålt så altfor mye i forhold til uprofesjonell IT helpdesk og så videre. Men erfaringene stikker også dypere. Det handler om å finne den riktige IT partneren.

Konsern har sine behov og mindre bedrifter og entreprenører helt andre behov. Er kravet lavest mulig kost, eller krav til rask responstid for en rimelig penge? Vi ser veldig ofte at man velger feil partner; Enten at man blir for liten som kunde av en stor leverandør (det er noen leverandører som også fikser det å ha mindre kunder!), eller at man har valgt en leverandør som er for god til å være sant – altså at leverandøren ikke klarer å levere varene.

Kulturforskjeller spiller også inn – ikke bare ved valg av land man outsourcer til, men også din egen bedrifts verdier, kultur, sjargong, organisasjonens omgangsformer spiller inn. I gode relasjoner må man snakke ofte sammen. Like barn leker best, og de leker ofte. Dette blir ofte glemt i kunde-leverandørforholdet. Man er jo så opptatt og undervurderer behovet for oppfølging. En Outsourcings kontrakt uten jevnlig oppfølging er nemlig bortimot bortkastet.

I skrivende stund har jeg aldri opplevd at en Outsourcing avtale er perfekt. Det er alltid behov for justeringer i samtale med IT partneren. Man er i det for det lange løp og ikke ute etter kortsiktig vinning. Noen outsourcer til og med deler av kjernevirksomheten for å oppnå skalerbarhet, selv om det nok tilhører unntakene. Det handler jo også om hvor mange fokus din egen organisasjonen kan ha for å lykkes i markedet.

Del dine erfaringer og kommenter på CIO bloggen.

Hvor henter du inspirasjonen fra?

Innovasjoner kommer på løpende bånd og vi har for lengst trådt inn i den digitale tidsalder, men vet vi det egentlig hva potensialet av ny teknologi er? Og vet vi hva det vil gjøre med bedriften og konkurransesituasjonen vår?

Tilsynelatende lever bedrifter godt av sine eksisterende kunder, men for hvor lenge? Når markeder smelter sammen slik vår digitale hverdag er et bevis på, utfordres veldig mange bransjer. Det som skjer nå er ikke ulikt dot.com fenomenet. Arbeid automatiseres også på Internett og i større grad også innenfor informasjonsarbeid. Faktorer som outsourcing gir både muligheter og trusler i et arbeidsmarked som skriker etter rett kompetanse for at virksomhetene skal lykkes. Vi blir tvunget til å fokusere på våre kjerneområder. Hvor godt er du rustet til å møte utfordringene lokalt i din virksomhet og i din bransje? Prioriterer din bedrift kreativitet og læring for sine medarbeidere? Det kan vise seg absolutt nødvendig.

Omstilling kommer raskere og raskere. Skal vi overleve som virksomhet, må vi ta i bruk de nye mulighetene enten det er innenfor mobilitet, digitale tjenester, chatbots eller sosiale medier. Det gjelder å bruke mulighetene og håndtere risikoen, men sist men ikke minst å motvirke trusler om at vår virksomhet kan bli utradert.

Digitalisering er det nye ordet. Vi tar privat ibruk stadig nye virkemidler som både er tidsbesparende, kunnskapsberikende – eller rent tidsfordriv. Enten det er roboter, chatbots, mobil applikasjoner eller annet. Vi må være klar for å endre oss og samtidig ha med oss sunn skepsis og en nytteholdning. Selv har jeg en nyttefokusert holdning – men er ofte for kritisk.

Kortere arbeidsdager og mer fritid (i Norge) skal fylles med meningsfylt innhold. Dette har blant annet gitt grobunn for en gigantisk spillindustri som vi ser på våre barns vaner. Man kan være skeptisk til mye av «dette nye», men faktumet er at det alltid har fremvokst nye industrier, produkter og tjenester på nye teknologier. Det vokser frem og blir noens levebrød – eller forsvinner som en «hype», ja, slik at også blogging er blitt en levevei for noen.

– Er du innstilt på å endre deg?

Er du innstilt på at lek også er en arbeidsform for den nye generasjonen? Spillets tilnærming til kreativ problemløsning er noe av det fundamentale med tilnærming til forskning. Og vi har bare sett begynnelsen. For å redde nærlingslivet, samfunnet, ja, kloden trengs det kreative hoder som evner å lytte og lære – og leke. Så får andre være gode på struktur og dataanalyse.

Anvendelse av nye IT verktøy er hardt arbeid som krever at du har tilstrekkelig motivasjon til å ta imot og ikke minst lære nytt om effektive måter å jobber på. En måte å sikre suksess på er å lære av andres erfaringer – uformelt via sosiale medier og blogger.

For det er ikke sikkert at dagens forretningsmodell er god nok til å tjene penger på. Anvendt riktig kan nye digitale verktøy gi deg konkurransefortrinn. De kan også være den sikre død i form av at dine tjenester blir for generelle og kan kopieres av alle.

IT kan optimalisere din virksomhet, men effekten er ikke gitt. Det er likevel ikke sikkert du har noe valg, men likevel må endre ditt tankesett. Hvem vet?

Det er viktig å hente inspirasjon fra andre. Delta på seminarer, bli opplyst og vær kritisk er derfor et råd. Da evner du kanskje fortsatt å gi det lille ekstra – for kunden, sjefen, familien osv. Selv blir jeg inspirert av aktiviteter som oppussing, reising, båtliv – og av å lese andres blogger.

– Hva er det som inspirerer deg?

Er du interessert i å bidra, så ta kontakt!

Vår digitale hverdag

1 svar

Det er vanskelig å spå om fremtiden og umulig å gi en fem-minutters oppskrift på hvordan vi lykkes med IT i en virksomhet. Vi kan lære masse av hverandres erfaringer med innovasjoner. Privat tar vi i bruk nyttige verktøy som apper for å måle puls for motivere oss for trening. Hva gjør vi på jobben for å endre oss?

Det er lett å le av alle nymotens greiene, men de er nå der – dingsene og appene. Og vi kan jo se hvor lenge vi klarer oss uten. Husker dere svart-hvitt TV? Det er jo ganske stor forskjell fra den gang når det gjelder utvalg av modeller. Vi hadde TV-kabinetter for å se TV. Nå trenger vi jo ikke en gang TV. Vi ser kjente serier og filmer på iPad alle mann – uten å tenke over det. Hva gjør vi på jobben?

IT innovasjoner for forbrukere er ikke noe nytt. Den nye generasjonen forbrukere forventer at virksomheter er tilstede i sosiale medier – og «alltid på». Det er ikke alltid enkelt
som bedrift å forholde seg til IT innovasjoner særlig virksomheter som primært har bedrifter som kunder.

IT innovasjoner for bedrifter er ikke de samme som for forbrukere. De er både annerledes, like og ulike på samme tid. Ta for eksempel 3D-skrivere. Hvilke nye muligheter gir dette for virksomheter uansett bransje? Hva gir det at ansatte tar med egne mobiler med mulighetene på jobb (eng. BYOD) – ta med din egen mobil. Mye er overførbart i din tilnærming til nye ideer som dette. Det handler om å være nysgjerrig og balansere mot risiko. Tiden til innføring av dette er nå. Vi har ingen tid å miste! Snart kommer de som er oppfostret med YouTube og Google for å lære seg å bidra til din virksomhet. Så lenge vi vil lære, er det jo håp, sier jeg.

Et nytt teknologiskifte er på vei – også kalt vår digitale hverdag (eng. digital agenda). IT er nå en veldig viktig og integrert del av virksomheten – IT er virksomheten for mange. Endringene skjer ofte umerkelig også i virksomhetene. Man kan leie apper på nettet og mange tar disse ukritisk i bruk med og uten lisenser. Hvor mye skal styres av intern IT? Det er flott at ansatte tar teknologien i bruk. IT og Internett som medium er nå i bruk i de fleste bransjer og markeder. Internt i IT virksomheten betyr det omstilling. Også i bedriftsmarkedet er vår nye digitale hverdag et ubønnhørlig faktum.

Mange virksomheter trår feil. For et nystartet firma er det nødvendige å prøve nye veier, men det er kanskje enda viktigere å være nøktern og sjekke ut hvilke innovasjoner som ikke virker for din virksomhet. En måte er å undersøke modenhet innenfor et fagfelt sammenliknet med beste praksis på området. Å kjøre et pilotprosjekt med ny apper og programvare på Internett kan gi læring.. Særlig er dette en gave til små bedrifter. Å skape seg et navn å bruke på sosiale medier har ikke alltid den ønskede effekten. Hver forsiktig! Det er jo ikke best å være øverst i søkemotoren hvis web-siden ikke fungerer…

– Er din organisasjon klar for å møte utfordringen i vår digitale hverdag?

Del gjerne dine erfaringer og kommentarer på CIO bloggen.