Kategoriarkiv: Markedsføringsledelse

Markedsføring slik det er kjent fra litteraturen omfatter alt fra branding, produktutvikling, målgruppeanalyse, markedsanalyser, prising, posisjonering og plassering, samt andre underkategorier som transport, tjenesteuvikling osv.

Hva er verdien av en ny ide?

Intraprenører og entreprenører baserer i noen tilfeller både sin personlige presisje og kaririere på materialisering av en ny ide, ny tjeneste eller nytt produkt. Dette er risikosport for mange som synes det er nok å gå på jobb hver dag. Samtidig er det desto mer tilfredstillende å lykkes med å skape noe og levere verdi for et marked eller en kunde.

Muligheten til å feile er stor. Nyvinninger kan være basert på teknologi, trender, nye måter å gjøre ting på som gir en verdi – eller et forbigående fenomen som fort blir glemt. Hva skal til for at en ny ide overlever og skaper varig verdi for en virksomhet?

Statistisk sett overlever 3 av 10 nystartere de første 5 år. (Kilde: Aftenposten, 2014). Det skal mao. litt mer til en bare en god ide for å lykkes. Hva er kriteriene for å lykkes? Og hva er det som gjør at noen klarer det? Hvor mye skyldes entreprenøren – og hvor mye verdien av ideen?

Entreprenørskap og ledelse er det skrevet mye om. Det vil vi ikke gå inn på i denne artikkelen; Bortsett fra å notere at det er viktig med utholdenhet, en viss finansforståelse og så videre. Men i strategilitteraturen er det også forsket på strategiske modeller for å lykkes med entreprenørskap. Dette kan være viktig og nyttig informasjon. Men med masse forbehold om at ditt lokale marked er helt annerledes. Det finnes jo mange virksomheter der ute som ikke er så unike, men leverer gode tjenester til kunder i nærmiljøet. Mange skaffer sitt levebrød på den måten.

I et bestemt og avgrenset marked finnes det krefter og motkrefter. Mange av teoriene som er forsket på kommer fra en ideell markedsøkonomi hvor alle krefter har fritt spillerom. I praksis kan mange firma leve lenge som en kopi av en annens gode ide. Hvorfor er det slik? Det er jo f.eks. flere typer cola på markedet? Ja, cola er også et godt eksempel på det motsatte, nemlig at man lett blir offer for søksmål ift. patenter og varemerker. Her er cola et hett tema.

VRIO er et rammeverk som brukes i strategilitteraturen for å vurdere ideer opp mot andre for å sjekke om de har livets rett. VRIO utrykker et ressursbasert strategisyn. Altså, at en ide kan verdsettes, ressurssettes, organiseres osv. Dette er et akademisk / teoretisk rammeverk og baserer seg på økonomisk teori og strategilitteratur (Barney, 2001 m.fl.).

Ikke glem at du kommer langt med sunn fornuft som å høre med venner og bekjente for å vurdere om et produkt eller en tjeneste har livets rett. Dersom virksomheten skal være varig, er det likevel en god ide å sjekke disse forholdene grundig. Noen får seg jo overraskelser ift. kopibeskyttelse, patentrettigheter m.m. Det kan være fornuftig å gjøre et forarbeide.

Forretningsverdi er viktigst. Hvem vil kjøpe dette budskapet? Dog er det en dimensjon som utfordres av nyere modeller som crowdfunding, bloggere som lever av å skrive etc. Man må kunne artikulere et budskap for å få fram verdien. Noen av dagens nyvinninger spres f.eks. via sosiale medier. Er det noen kjøpere der ute? Hvordan sikre beskyttelse – og at ingen kopierer ideen (heretter kalt konseptet) uten videre?

Ressurser til å levere og realisere verdien. Har man kontroll med innsatsfakturene? Her finnes det løse og faste former for organisert kontroll til å bringe frem og bevare verdien for en kunde. Ved nyere konsept som AirBnb ser vi at utbredelse er et poeng. Uten tilbydere blir det jo ingen kjøpere. Noen ganger kreves det altfor mange forutsetninger og kreves altfor mye initiell markedsføring til at noen våger å bringe produktet til markedet. Likevel: Mange nye forretningsmodeller via Internett går på å forkorte verdikjeder. Da er det snakk om hvor flink man er til å markedsføre (organisere) tilbudet. Man må likevel har ressurser nok til å kontrollere leveranseprosesser – eller kjøpe den fra forrige ledd i kjeden.

Ikke-imiterbare verdier. Finnes det begrensede muligheter til å kopiere konseptet? Her kan det være midlertidige og varige fordeler og særlig innenfor tjenestesektoren finnes det store rom for skjønn (f.eks. tjenester og foredrag som tilbys basert på en antatt markedsverdi; tidligere kjendiser, rollemodeller, akademiske autoriteter).

Evner virksomheten å organisere verdiene for kundene på en slik måte at konseptet kan produseres, og virksomheten vokse og utvikle seg på en sunn og fornuftig måte. En god distribusjonsmodell for produktet / tjenesten er vesentlig for å lykkes med vekst.

TABELL:
VRIO sjekkliste
Verdi?
Ressurs?
Ikke imiterbar?
Organisert?
Implikasjon for å lykkes med ny ide
1 Nei Ingen konkurransefordeler
2 Ja Nei Mulig konkurransefordel
3 Ja Ja Nei Midlertidig konkurransefordel
4 Ja Ja Ja Nei Uutnyttet konkurransefordel
5 Ja Ja Ja Ja Varig konkurransefordel  (mulig overskudd)

VRIO konseptet henger sammen med strategilitteraturens diskusjon av muligheter for å skape verdi. Verdiene kan ha grobunn i flere trender eller dimensjoner i samfunnet:
– Teknologisk endring
– Demografisk endring
– Kulturell endring
– Økonomi / klima
– Internasjonale / global forhold
– Legale eller politiske forhold

I tillegg er det dimensjonene fra «Porters Five Forces» markedsteorier som spiller inn:
– Trussel fra kunder
– Trussel fra leverandører
– Trussel fra nye aktører
– Trussel fra konkurrenter
– Trussel fra substitutter

Når man vet hvilket marked man er ide med et konsept, kan man således analysere fakturene som skaper verdi og i hvilken grad de er enkle og kopiere, at man har ressursene og en leveransemodell / organisasjon på plass.

Når det gjelder «ikke-imiterbar» kan det være snakk om kostnader ved å kopiere og former for kopiering. Det være seg kostnad ved et patent eller en juridisk søksmål. Finnes det virituelle / digitale substitutter som gir kostbesparelser og raskere kopieffekt? Eller andre veien: Har virksomheten et forsprang i kunnskap? I mange tilfeller vil en innovatør kunne beholde et forsprang ved å ha større ressurser til å investere i fortsatt innovasjon. Dette kaller vi fordelen av å være først ute («First Mover Advantage»).

Når markedet svikter
Det finnes også eksempler på at det er feilslått politikk å være først ute dersom man ikke har tilstrekkelig med ressurser, eller markedet ikke ser verdien av tjenestene. Mao. er «timing» også viktig for nye produkter og egenskaper.

En VRIO analyse kan gjennomføres i workshop med strategi-konsulent.

Del gjerne dine erfaringer med verdibasert strategiutvikling og VRIO.

 

Et digitaliseringsprosjekt har flere sider

IT og digitaliseringsprosjekt står på agendaen. Hvilke tiltak virker – og hva er verdien av prosjektene? Skal vi bare i gang uten en styringsmodell? Hva med governance? Disse og flere spørsmål dukker opp når en virksomhet står foran nye strategiske valg.

Når IT og digitaliseringsstrategier skal vurderes mot hverandre, fremstår disse for mange som mangehodete troll og både en mulighet og en trussel.
-Hva er hensikten med prosjektet?
-Må vi endre oss?
-Har vi råd til å la være?

Eierskap til endring er viktig. Noen vil lage en gevinstrealiseringsplan – andre vil bare gå igang. Ledelse av CDO eller digitaliseringsprosjekt er ikke for nybegynnere; Det kreves alt fra IT og teknologiforståelse, organisasjonsforståelse, litt psykologisk erfaring, samt endringsledelse (m.m.). Mulighet eller risiko?

«For en snekker som har en hammer, er alt en spiker».

Og for en CIO er det lett å ty til de samme verktøyene som vi bruker for å styre IT kjerneprosesser – og risiko; Bruke PMO.

Har du et program- og prosjektkontor (PMO) er det nærliggende at både IT og digitalisering legges innunder dette. Men hva betyr det for kreativiteten i prosjektet? Hva taler for – og imot? Mye tyder på at digitaliseringsinitiativ har lettere og bedre kår når de kjøres helt på siden av byråkratiet som små eksperimenter. Forbrukerrettet innovasjon styres vel best av brukerne? Hva skal slippes fritt – og hva skal tøyles? Hva med IT sikkerheten oppe i det hele?

For IT ledelsen kan det oppstå dillemmaer og man møter ofte motstand. Nye prosjekt, krever ofte ny infrastruktur for å tas ibruk i stor skala. I strategilitteraturen snakker vi om risiko og muligheter. Disse går gjerne hånd i hånd. Digitale forretningsmuligheter kan innebære trusler, men også gi fortrinn i markedet, økt kapitalavkastning, økt læringsforsprang i produktutviklingen osv. (Dette er en av grunnene til fremvekst av nye stillinger i organisasjonen f.eks. CDO (Chief Digital Officer. Man vil tross alt utvikle digitale satsningsområder (red.anm)).

Gevinstrealiseringsplan kan være et kriterie for å gå igang. Innovasjon starter med observasjon av eksperimenter – og innovasjonsteorien er klar på at det foregår en adopsjons- og modningsprosess (ref. Gartner). Det kan således ta tid før man får verdi av en innovasjon. Noen velger å vente til gevinsten er åpenbar. Reklamen for roboter sier selvsagt noe annet;
Dette er teknologi som kan kjøpes nå! Ja, det kan være vi trenger et eksperiment, men da er det vel litt tidlig å be om en gevinstrealiseringsplan?

– Vet vi potensialet for vår virksomhet før noen har prøvd? Kanskje ikke.

Med ny teknologi er jo eksperimentet i seg selv nødvendig for å kunne «regne på det». Verdien av en anvendelse er ofte meget uklar før man sjekker ting i praksis for en virksomhet.
Da er uttesting – gratislisenser og skyløsninger uvurderlige nyheter.

Det er altså mulige utfall eller resultater av digitaliseringsprosjekt og nye IT innovasjoner som ikke er gitt på forhånd. Gartner påstår i sine adopsjonskurver at det handler om å finne timing på når innovasjonen er moden nok til å realisere en verdi for en virksomhet – eller en gruppe brukere.

For noen har digitaliseringsprosjekt egenverdi. Det er utelukkende snakk om posisjonering i markedet. Du kan jo med egne øyne observere antallet artikler om emnet på Google, LinkedIn og Facebook. ALLE vil eie det som er nytt og nyskapende for å tiltrekke seg de rette medarbeiderne. Alle nyere IT selskaper vil også ta del i det fremvoksende markedet; Det handler om posisjonering og kamp om kunnskapsressursene – de kloke hodene.

vektskål

– Hva er gevinsten av digitalisering? Er det en risiko eller en mulighet?

La oss prøve å regne på skalaeffekten av et eksperiment i det minste. Vi trenger tross alt en målestokk eller metode for å evaluere og prioritere initiativet (les: Prosjektet) – enten det heter digitalisering, prosessforbedring med ERP, SEO markedsføring, FoU-utviklingsprosjekt eller teknologiforbedring med bruk av 3D for våre produkter.

Når man så velger å sette innovasjonen i system, vil tradisjonelle verktøy kunne komme til hjelp såsom PMO (Project Management Office), Scrum for inkrementell utvikling og Prince2/PMP for prosjektoppfølging og gjennomføring.

Å tillatter ansatte å feile er populært innen ledelsesteori – og kanskje til og med klokt, Det heter seg at kreativitet ikke trives i et vakuum. En annen måte å si det på er at virksomheter må gi tilstrekkelig rom for kreativitet.

Kreativitet er vanskelig å måle i et PMO. Likevel trenger vi å nyttevurdere innovasjon – digitalisering og nye IT prosjekt, ihvertfall om det gjøres implementering i stor skala. Evnen til tilpasning, endringsvilje og styringsevne er ikke minst like vikitig.

– Hva om vi kjører 20% av prosjektporteføljen som eksperimenter utenom PMO?

Balansen mellom risiko og mulighet er viktig å finne for sin virksomhet. Det finnes derfor ingen regel uten unntak. Kanskje er det ikke så farlig å feile med digitalisering hvis man lærer av det og unngår å gjøre samme feilen igjen? Organisasjoner består jo av mennesker av kjøtt og blod – og snart også roboter.

I private virksomheter er det erfaringsmessig nok nyttefokus. Min påstand er at uten en regel  om at «det er lov å feile i det små», vil mange storskala digitaliseringsprosjekt feile, slik mange IT prosjekt har gjort det historisk. Eller sagt på en annen måte: Ikke gi forventet avkastningsverdi.

Kommunale digitaliseringsprosjekt (les: eksperiment) innen IT og digitalisering som går for felleskapets regning burde kunne koordineres slik at vi kan lære av hverandre. Her skjer mye storskala utvikling parallelt. Kanskje ikke så lurt å gjøre alle de samme tabbene – alle sammen? Har man et felles PMO?

Lykke til med digitaliseringen!

Hvorfor CMO?

Chief Marketing Officer (CMO) rollen er viktig i digitaliseringsarbeidet i mange bransjer. Hvordan selger du produktet eller tjenesten din til markedet i vår nye digitale hverdag?

Hvis du ser på annonseringsområdet, er det få aktører i B2B-området som annonserer på papir lenger. I forbrukermarkeder har vi en tendens til å lese både nyheter og produktinformasjon på nettet, og mobil blir den dominerende plattformen for annonsene dine eller sponsede artikler.

Forretningsutvikling og markedsføring er nært knyttet når bedriften skal ut i verden. Internett gjør det lettere i dag enn ti år siden å etablere internasjonal tilstedeværelse. Men de fleste ønsker å gjøre B2B forretninger med mennesker. «Rapport-bygging» er fortsatt like viktig, men har en tendens til å bli gjennomført raskere enn før – og via flere kanaler. Betydningen av et solidt merkenavn er fortsatt viktig for de som ser det som et mål for sin virksomhet. Hva er du kjent som «som leverandør av produkter og/eller tjenester»?

CMO rollen kan variere i betydning – alt fra evangelist til tradisjonelle anonnsering, og fortsatt veldig mye knyttet til de tradisjonelle kjernefaget markedsføringsledelse. Nye digitale verktøy, gadgets kommer som en fusjon av teknologier på grunn av Internett og mobilitet og kommoditisering. Fortsatt gjelder at visualisering forteller mer enn 1000 ord. Så det er det integrerte tilbudet som skiller seg ut. At ting omtales i mange kanaler. Men den totale pakken som PRODUKT eller SERVICE består fremdeles av en prosess som handler om å tilegne seg nye kunder fra de blir kjent med deg, til at de forhåpentligvis handler omigjen av deg:

  1. Definere produkter og tjenester (en klar melding til markedet)
  2. Markedsplassering (strategisk sekvens av aktiviteter; Finne riktige prospekter)
  3. Innsatsfordeling (digital kanalstrategi og kostfordeling)
  4. Prissetting (kanaladministrasjon, differensieringsmåter)
  5. Kundebevaringsregler (via ditt valgte CRM-system)

Tradisjonelle markedsføringsfag gjelder fremdeles; Imidlertid er digital-ordet og CRM det nye; Du kan ikke klare deg i 2018 uten dette. Spesielt nå, med krav til sporing på alle henvendelser og GDPR som bakteppe for kundedialogen. Digitalt er viktig og fordrer også at CIO, CDO og CMO må arbeide sammen om strategiene. Det handler om hvordan utvikle effektive prosesser for samhandling mellom oss selv, våre kunder og leverandører.

Bakgrunnen for at vi mener noe om dette er tiår i salg og markedsføring. Vi har vært en del av overgangen fra papir til elektroniske medier – fra annonser i dagspressen til video online sett fra både et  ledelsessynspunkt og et forbrukersynspunkt. Og, selvfølgelig godt forankret i M.B.A. litteraturen, vha. å bruke markedsundersøkelser aktivt som analyseverktøy.

Emnet digital markedsføring er et populært tema, men vær kritisk til anvendelse på tvers av alle industrier. Modenheten er ikke like mye tilstede i B2C og B2B. Sjekk likevel de virituelle faglige nettverkene via Google, LinkedIn osv.

SEO – Hjelp til posisjonering på nett

Vi hører om at selskaper må bli mer synlige på nett. I dagens internett-samfunn vet vi at det handler om å bli synlig, oppdaget og kontaktet. Det finns mange tilbud om digital markedsføring, men visste du at det å være synlig på nett er et eget fag?

SEO – Search Engine Optimization er faguttrykket vi snakker om i denne artikkelen. Det faktum at alle bruker Google forklarer vel noe av behovet for å være synlig på nettet, men hvorfor trenger vi noe mer enn Google annonser?

Bakgrunnen for SEO-faget er som så mye annet. Mottoet er: «Det du fokuserer på blir du god på». Slik også for søkeordoptimalisering, digital markedsføring, digital transformasjon m.m. De som utelukkende fokuserer på å øke synligheten for bedrifter blir god på dette. Det finnes veldig mange og ulike virkemidler og søkemotorene har et konstant fokus på å tilby produkter og tjenester som gir nye fordeler for virksomheter som evner å utnytte disse. Google o.a. fremhever også kvaliteter og virkemidler som frembys på web-sidene, f.eks. må man ha såkalt aktive web-sider for å bli rangert.

Utfordringen for en SMB virksomhet er mange: 1) Google m.fl. tilbyr stadig økende antall tjenester, 2) Regler for søk, pris for søkeord og dine kampanjer endres fortløpende, og 3) Du må følge med på konverteringsraten for nettsidene for å lykkes med leads. Dette gjør at SEO og digital markedsføring som fagfelt er tidkrevende og mindre attraktiv å gjøre med egne ressurser etter skippertak-metoden.

Ikke alle bedrifter har ressurser til dette og velger å kjøpe SEO-tjenester fra et SEO-byrå. Alternativet blir fort kostbart og uten særlig målbar effekt. Som bruker av et SEO-byrå i form av et abonnement nyter man godt av kunnskapen i byrået, samt det faktum at noen har som primærfokus at din virksomhet skal lykkes på nettet som medium.

– Det er SEO-byråets hovedanliggende å sørge for at din virksomhet lykkes på nettet.

Hvordan gå i gang med SEO?

En henvendelse til SEO-byrå vil ofte resultere i en analyse basert på dine ønsker og hva som er mulig innen visse rammer. En konsultasjon vil gjerne berøre web-design, hosting, dagens ranking, søkeord og mulige markedsstrategier. Det bør være mulig å få en innledende rapport hos SEO-byrået som gir en første anbefaling. Noen leverer også en mulig innsatsplan for oppskalering av digital tilstedeværelse osv. Atter andre tilbyr markedsplan og strategiarbeid som verdiøkende tjenester.

Effekten av SEO bør være målbar

Dersom man går inn på en SEO-avtale, vil de fleste proffe kunne forplikte seg til å oppnå målbare tall for antall henvendelser og såkalte konverteringer. Så er det jo bedriftens oppgave å forklare produktet og konvertere henvendelsen til et oppdrag eller kjøp. Her er det opp til salgsapparatet å følge opp. Men SEO-byrået vil kunne dokumentere endringer i konverteringsraten – altså effekten av SEO arbeidet du betaler for.

SEO-løsninger – ingen quick-win

Det profesjonelle SEO-byrå vil noen ganger love deg en quick-win på din markedsføringsstrategi, men en trinnvis forbedringsprosess med målbare resultater er å foretrekke. Ref. det å unngå skippertak; Virksomheten skal også ta unna leads som mottas. Du bør kunne forvente en kontinuerlig forbedring av det digitale markedsarbeidet. Og så må du må heller ikke glemme å spørre om GDPR som en integrert av kundeforpliktelsen. GDPR må gjennomsyre det som ethvert SEO-byrå bør ha et forhold til og gi deg uavhengige råd ift. hvordan ditt CRM system forholder seg til GDPR.

Ikke bare innholdet som teller

Du må gjerne skrive fengende artikler og bruke aktivt innhold som video etc., men ikke glem at det er søkeordene og din «ranking» på Google som avgjør om du blir funnet – eller ikke. Så hvordan ønsker du å posisjonere virksomheten for kontinuerlig vekst? Er ikke din digitale strategi da verdt noen kroner? Tenk på hvor mye sterkere tilstedeværelse du har på nett fremfor print i dag.

SEO oppsummert

Et godt råd er å bruke noe mer enn bare Google Ads når du vurderer SEO-virkemidler. Høy ranking trumfer annonser, men kanskje er det både og? SEO byråer tilbyr ofte begge deler. En avtale som går over minimum 12 måneder anbefales. Du vil da både få økt din egen kunnskap om hvordan ulike løsninger virker og forhåpentligvis få målbare resultater i form av økt konverteringsrate m.m. via nett.

Lykke til med det digitale SEO-arbeidet!

Digital transformasjon – et være eller ikke være?

Den oppvoksende generasjon har ikke opplevd verden uten internett. Internett er en av innovasjonene som er fundamentet til den digitale transformasjonen av produkter og tjenester som nå finner sted. Maskiner som «snakker sammen» er en annen mulighet. Hva betyr dette for vår rolle som arbeidstaker?

I artikkelen gjennomgår vi tre eksempler på innovasjoner som inngår i digital transformasjon. Det finnes mange andre eksempler, men disse illustrerer hver på sin side ulike deler av verdikjeden og hvordan IT påvirker arbeidet vårt i dagens virksomheter.

iot

Produksjonsbedrifter – Internet of Things (IoT) og maskin-til-maskin samarbeid

Industri 4.0 handler om fjerde nivå av automatisering. Den tredje handlet om effektivisering av produksjon og begreper som «lean» produksjon påvirket optimalisering av verdikjeder. Fjerde nivå handler om hvordan maskiner (sensorer) er sammenkoplet og avhengig av andre maskiner (sensorer) som så evner å justere produksjonsnivåer, kontrollere prosesser, vedlikehold osv. Vi kan nesten si at «maskinene snakker til hverandre». I realiteten styres de av programvare som baserer seg på analyserer av tilstand og som gjør beslutninger ved hjelp av sensorer.

Administrasjon – skybasert læringsmiljø og mobilt kontor

Vi har lenge hatt det mobile kontor på plass. Det begynte vel med e-post som gjør deg mer uavhengig av tid og sted. Eksempelvis er det vel få som lenger bruker mye tid på morgenene med å sortere papirposten. Arkivering og oppbevaring av dokumenter er også naturlig nok en tjeneste som fort havner i skyen. I neste omgang tilgjengelig på alle enheter mobilt. Hva har det gjort med effektiviteten i administrasjonsprosessene f.eks. på salg og marked? Administrasjonsprosessen forenkles – likevel kreves det modenhet i forståelse av elementære organiseringsprinsipper for effektiv fordeling av arbeidsoppgaver m.m.. Dette støttes imidlertid av internett-baserte applikasjoner. Mediene er nå også rikere og – bilde og video er blitt en integrert kilde til trening og opplæring av ansatte. Gaming introduseres som et ledd i å sikre seg nye ferdigheter.

Markedsføring – sosialt og integrert

Aviser og media sliter med tapte annonseinntekter – noe som igjen henspiller på det faktum at annonsepriser på papir ikke kan konkurrere med digitale muligheter hverken i ligge tid eller i virkemidler. En annonse på nett koster vesentlig mindre ift. Eksponeringstiden. Likevel er effekten først mulig å hente ut om man tenker kombinasjon av sosiale medier, nettverk, landingssider for produktreklame osv. Det er helheten i prosessen som teller.

Disse tre eksempler på digital transformasjon handler om nye tankesett, nye kanaler, integrert arbeidsprosesser basert på datateknologi og sensorteknologi. Førstnevnte kan best representeres ved å se på Industri 4.0 som fenomen. Begrepet har sitt utspring i Tyskland som har både et stort indre marked i EU og forutsetninger som industrinasjon. De har store enheter av produksjonsindustri og kjemisk / prosessindustri – og antatt store gevinster av å investere i kostreduserende og effektivitetsfremmende innovasjonsprosjekt. Fenomenet illustreres med «robotisering», men kan også ta andre former. Et eksempel fra vår hjemlige olje- og gassnæring er sensorer som sikrer optimalt eller tilstandsbasert vedlikehold av utstyr om bord på en bore- og produksjonsrigg.

Data i nye sammenhenger gir behov for nye IT verktøy

All denne teknologien gir store mengder data som resultat – og dermed grobunn for en hel bransje. IT muligheter som BigData lagret i store datavarehus som så analyseres med egne verktøy. Dette kan også være tidsserier av data fra maskiner som går 24/7 i en prosess osv.

Skybaserte løsninger er dagligdags på privatfronten – f.eks. bildelagring, men det tar tid på bedriftsmarkedet før dette virkelig tar av. Dette har selvsagt årsak i at bedrifter ønsker å ivareta kontroll over egne data, men også det faktum at det tar tid å utvikle nye og effektive IT verktøy som passer i den nye virkeligheten. Skybaserte tjenester krever en annerledes IT arkitektur som er mer lagdelt og tar tilstrekkelig hensyn til nye krav til IT sikkerhet.

Alle nye verktøy og anvendelser av disse gir muligheter – men også trusler. De vil forandre vår arbeidshverdag, men noen av oss vil også leve av å ta ibruk og endre måter å jobbe på. For enkelte utviklingsland gir det muligheter til å «hoppe over» hele utviklingstrinn og gå mobilt til skyen. For produksjonsbedrifter i Norge er også muligheten tilstede for å hoppe over Industri 3.0 ettersom vi sjelden har store nok volumer til å nyttigjøre oss samlebåndteknologi.

Eksemplene er mange på at det ikke er gitt hvilke muligheter som dukker opp. Likevel er det ytterst viktig å ta ibruk og lære og så tilpasse sin bruk i vår nye digitale hverdag.

Hva dingser, apper og postordre har til felles

Skriv en kommentar

Det virker ikke for å være langt mellom suksess og fiasko. Når fordelene bare blir oppdaget, er det jo ingen sak. Noen dingser og apper som er forventet å ta av gjør det absolutt ikke. Atter andre mister raskt betydning. Hva er årsaken til dette?  Hva kjennetegner en god innovasjon? Vi skjønte at noe var i gjære når vår sønn på 3 overtok vår iPhone, Han viste nemlig ikke samme interesse for PC-en. Hva skyldtes det?

Nyvinninger etterfølges av gode og dårlige etterlikninger. Noen er kanskje til og med bedre enn originalen, mens de innvidde fremdeles sverger til de unike egenskapene ved produktet (f.eks. Mac vs PC). Hva skiller postordre og netthandel? Hva er kriteriene for at en gitt tjeneste eller produkt skal «ta av» i markedene? Vi har funnet minst fem kriterier.

Kvalitet. Det heter at over tid vil best kvalitet alltid vinne over konkurrentene – inntil det kommer noe som både er billigere og bedre, men det gjør det faktisk ganske ofte. Høyere produsert volum vil uvegerlig presse prisene nedover. Hvis man i tillegg kan redusere produksjonsinnsatsen ved å fjerne egenskaper som egentlig ikke er verdsatt, har man oppskriften på å tjene penger. Det skjer når leker ble produsert i lavkostland; Det skjer med åpne løsninger, billigere varianter av tekstbehandling og regneark. Det er godt nok som gjelder.

5000754938_9cc366e19a_b

Pris. Altså finnes det mange ikke-så-bra løsninger der ute som likevel kan ha et marked. Utfordringen er at dette ikke er en god strategi å følge for etablerte markedsledere som er avhengig av både pris og volum. Det betyr at det kun er nye firma som har en lavere enhetskostnad som har «råd til» å produsere nyvinningen. Historien er full av eksempler både fra den industrielle revolusjon og IT-historien. Rimelige el-biler hadde sannsynligvis ikke sett dagens lys ved dårlig bruksøkonomi.

Tid. Flere nyvinninger gjør noe med hverdagen vår, f.eks. netthandel, som kommer til oss i stedet for at vi må gå til butikken, men hvorfor er dette bedre enn postordre? Det er både enkelt, sparer oss for tid og transport. Likevel har vi samme utfordringen som med postordre; Hva hvis vi ikke blir fornøyd? Mao. Bør man ikke kjenne til produktene som kjøpes før man trykker «betal»? Andre tidsbesparende produkter er husholdningsproduktene. Er det nok å se det i en katalog før man bestemmer seg, eller må man ta på produktet først? Her er altså web-teknologien overlegen postordre. Og man kan sammenlikne flere leverandører osv.

Bekvemmelighet. Hva er årsaken til at mange nå innreder rene kinosal hjemme? Det finnes nå store skjermer og avanserte lydanlegg til lave priser. Man slipper å forlate huset og har en unik opplevelse også hjemme i stua. Samme egenskap gjelder dekkhotell, matlevering på døra osv. Andre dimensjoner av bekvemmelighet er «alt-på-ett-sted» (en. one stop) shopping; Ikea, Biltema, varehus etc.. Du finner alltid en grunn til å gå på senteret – og du kommer gjerne hjem med litt mer enn du hadde tenkt. Bekvemmelighet har flere sider ved seg når vi tenker over det.

I sosiale medier. Det lekende mennesket tilbringer flerfoldige timer daglig på Facebook eller andre sosiale medier. I starten var jeg meget skeptisk – og med rette. Man utgir jo seg selv på nettet og sier fra seg all opphavsrett til det som deles. På den annen side er det noe fundamentalt i oss mennesker som sier at vi vil bli sett og hørt. For noen er det kanskje et surrogat for det egentlige livet, men vi ikke må glemme de egentlige omgangsformene.

Vi har gjennomgått fem hovedkriterier for gode innovasjoner. Av dem er sosiale medier den ferskeste. Hvorfor har dette tatt av? Foruten å være gratis  fyller de flere kriterier av de andre fire; YouTube fremmer redusert tid til å lære, Facebook gir kort tid for deling av informasjon, og LinkedIn gir rask tilgang til andre med samme interesser. Dette er unike egenskaper ved disse tjenestene. Enten det er YouTube, Twitter, Facebook, LinkedIn eller andre, har de også sine unike fordeler i et dele-perspektiv ulikt alle andre medier.

Nyvinninger fører ikke alltid frem. Nye dingser og fenomener har gjerne en nedside. Ved første øyekast ser det bra ut, men det viste seg dumt i etterkant. Det kan være en etterlikning presentert som en «nyhet», men gitt at man er utstyrt med en viss sunn skepsis, er det som tar av ofte i bunn og grunn bra produkter og tjenester. Vi vil nok bli lurt til å kjøpe dingser, apper og programmer som vi ikke trenger også i fremtiden. Mange produkt er tidstyver både privat og på jobb – det er f.eks. en egenskap ved sosiale medier.

Hva så med postordre? Postordre tilbyr en unik fordel og spiller på bekvemmelighet. Post som distribusjonskanal har også fått sin renessanse med netthandel. Det er en stor sjanse for at postordre erstattes av nettomsetning. Likevel har merker som Ellos og andre noen fordeler; De er veletablerte og har funnet sine nisjer. Hvor lenge vil kundene fortsatt være lojale? Det er uvisst. I Norge har vi returrett ved nettkjøp akkurat slik postordre tilbyr. Det gjenstår å se om slike tjenester over tid har livets rett.

Del gjerne dine erfaringer og kommentarer på CIO bloggen.