Kategoriarkiv: Innovasjonsledelse

IT innovasjoner og deres anvendelser

IT – den femte dimensjon?

De teknologiske trendene kommer i bølger. Dagens fokus på digitalisering/IT, robotisering og automatisering (IoT) minner mye om kravet om eBusiness rundt årtusenskiftet. Alle pratet om dette, men få visste hva det egentlig betydde for virksomheten. Balansert målstyring er en metode for å sikre utvikling av virksomheter langs 4 dimensjoner: økonomi, kunde, interne prosesser, læring og utvikling; Er IT den 5. dimensjon?

IT/Digitalisering – Når «hype» blir til virkelighet

Vi ble en gang fortalt at alle virksomheter vil bli berørt av «eBusiness» – og at det blir den «nye business». Vel, mye har endret seg, men mange bedrifter i B2B segmentene jobber som før. Innenfor B2C – mot forbrukermarkedet, har ordtaket imidlertid slått til. Mange ser at den nye digitaliseringen for alvor vil slå inn også i B2B / tjenestemarkedet. Eksempler på slike endringer overgang til digital markedsføring, digitale bank og forsikringstjenester osv.

Er IT et mål i seg selv?

Når man diskutere bruk av IT, digitalisering, mobilitet, skyløsninger, IoT (Internet-of-Things) er det viktig å tenke at for de langt fleste bedrifter vil nok IT kun være et middel til å oppnå virksomhetens mål. På den andre siden er det flere og flere virksomheter som kun baseres på tjenesteproduksjon og virituelle tjenester – ikke produksjon av fysiske varer. IT er da ikke lenger en vilkårlig innsatsfaktor – et produksjonsmiddel, men en virksomhetskritisk faktor. For mange virksomheter vil IT og digitalisering være et område det investeres mye I fremover. Da bør man jo styre og kontrollere IT og digitaliseringsområdet samlet sett. Denne artikkelen tar til orde for å bruke tradisjonelle verktøy som balansert målstyring også på IT og digitaliseringsområdet.

IT og digitalisering er ikke minst et middel til intern effektivisering og en driver for mer effektiv samhandling med kunder. Like lite som vi kunne se bort ifra ehandel når nettbutikkene hadde sin fremvekst, kan vi se bort ifra digital samhandling mellom virksomheter slik vi idag gjør det på Facebook privat. Nye digitale samarbeidsformer er kommet også for virksomheter B2B.

Endringer ikke noe nytt

Nye systemer og IT/digitalisering av prosesser er endringer som alt annet, men hvordan påvirker digitaliseringsøkonomien de øvrige målsettingene for virksomheten din?
Kan vi fremdeles benytte oss av de gode gamle management-teoriene? Da vi lærte om balansert målstyring på 90-tallet (av Robert S. Kaplan) hadde vi et verktøy for å analysere og følge opp virksomhetens vha. kvantifiserbare mål – eller KPIer (Key Performance Indicators). Kan dette fremdeles benyttes?

I balansert målstyring (BMS) blir virksomhetens mål kategorisert i 4 dimensjoner: økonomiske, kunde, interne prosesser og læring og vekst. Prosessen for å sette mål kan være forskjellig, men dette innebærer full forståelse for at virksomheter er komplekse og at organisasjonen må ha flere mål enn de rent finansielle. Nå kan man spørre seg om vi trenger en teknologi-dimensjon i tillegg – eller om IT er den femte dimensjon i BMS? Alternativt, kan man gjerne si at i digitaliseringsøkonomien inngår IT i alle de fire eksisterende dimensjoner. IT/digitalisering innebærer også i høyeste grad læring og utvikling for virksomheten.

Balansert målstyring for en balansert digital fremtid

Balansert målstyring som metode oppfordrer oss til å sette lærings- og utviklingsmål, samt å ta opp interne prosessutfordringer. Fremfor alt setter BMS oss til å målsette resultatet. Dette er nyttig og viktig også i en digitaliseringsøkonomi.

Balansert målstyring er mye brukt i offentlig sektor. Det rimer bra med at en offentlig virksomhet har flere målgrupper og tilfredstille. IT er viktig også her. I tillegg må de internt utvikle seg over tid. I private virksomheter i Norge virker det som BMS ikke er særlig «hot». Nå er det innovasjonslitteraturen som har tatt over. La oss likevel ikke glemme at store organisasjoner og konsern ofte er som supertankere. Det tar tid å endre kurs. Således er BMS en målemetode som kan ha noe for seg. Særlig hvis det innebærer at man revurderer sine KPIer og bringer in IT og Digitale strategier.

Jeg mener man med stort hell kunne tilpasset BMS til den nye digitaliseringsøkonomien, men da som en femte dimensjon. Vi må prøve å ta ibruk IT på IT’s egne premisser. Alternativt vil veldig få endringer få lov til å skje. Se på skyløsninger hvor enkelt det er å «skyte ned» en strategi som kompromitterer IT sikkerhet osv.

Fra teori til praksis

Det store og vanskelig spørsmåletfor mange er hvordan man går frem for å få implementert en metode som balansert målstyring. Svaret er som alltid at slike endringer må komme fra toppen av organisasjonen. Det er likhet med «lean» og andre management begrep et mind-set som man må lære og formidle til organisasjonens ledere. Dersom man har et praktisk verktøy og kan vise til raske resultater går det ofte bedre. Selv har jeg fasilitert slike prosesser for små og store virksomheter i privat og offentlig sektor. Og der det er vilje blir det en suksess.

BMS og IT/digitaliseringsstrategier

BMS femte dimensjon spør oss:
– Hva er konsekvensen av å legge f.eks. kundebehandling i skyen?
– Hva er gevinster av digital samhandling?
– Hvordan måler vi resultater over tid?

Det er fulllt mulig å male dette ikke minst «digital markedsføring». Både B2B og B2C virksomheter har noe å lære.

Enten du kaller det den «femte dimensjon» eller en Teknologi-dimensjon. Gjør det praktisk og målbart. Praktiske verktøy* finnes også for BMS, men ikke minst i «skyen» hvor det meste av aktivitet kan males. En forutsetning er nok likevel at man først sikrer at man kjenner til BMS og dens muligheter og begrensninger. BMS er ikke «agile» og «scrum», men for større sammensatte virksomheter er det et brukbart verktøy for å analysere og følge opp virksomhetens mål – i den digitale økonomien.

Til slutt: Alle endringer innebærer risiko. Men den største risikoen er kanskje å bli sittende i båten når den er på vei mot stupet? Dersom virksomheten din mangler en digitaliseringsstrategi, så vil jeg klart og tydelig anbefale deg å gå igang å lage en nå.

—-
*Det finnes verktøy for å illustrere BMS KPI-er. Et eksempel er Corporater, men for å tilnærme seg kan man bruke regneark som MS-Excel (se egen bok fra Robert S. Kaplan).

Digital transformasjon – et være eller ikke være?

Den oppvoksende generasjon har ikke opplevd verden uten internett. Internett er en av innovasjonene som er fundamentet til den digitale transformasjonen av produkter og tjenester som nå finner sted. Maskiner som «snakker sammen» er en annen mulighet. Hva betyr dette for vår rolle som arbeidstaker?

I artikkelen gjennomgår vi tre eksempler på innovasjoner som inngår i digital transformasjon. Det finnes mange andre eksempler, men disse illustrerer hver på sin side ulike deler av verdikjeden og hvordan IT påvirker arbeidet vårt i dagens virksomheter.

iot

Produksjonsbedrifter – Internet of Things (IoT) og maskin-til-maskin samarbeid

Industri 4.0 handler om fjerde nivå av automatisering. Den tredje handlet om effektivisering av produksjon og begreper som «lean» produksjon påvirket optimalisering av verdikjeder. Fjerde nivå handler om hvordan maskiner (sensorer) er sammenkoplet og avhengig av andre maskiner (sensorer) som så evner å justere produksjonsnivåer, kontrollere prosesser, vedlikehold osv. Vi kan nesten si at «maskinene snakker til hverandre». I realiteten styres de av programvare som baserer seg på analyserer av tilstand og som gjør beslutninger ved hjelp av sensorer.

Administrasjon – skybasert læringsmiljø og mobilt kontor

Vi har lenge hatt det mobile kontor på plass. Det begynte vel med e-post som gjør deg mer uavhengig av tid og sted. Eksempelvis er det vel få som lenger bruker mye tid på morgenene med å sortere papirposten. Arkivering og oppbevaring av dokumenter er også naturlig nok en tjeneste som fort havner i skyen. I neste omgang tilgjengelig på alle enheter mobilt. Hva har det gjort med effektiviteten i administrasjonsprosessene f.eks. på salg og marked? Administrasjonsprosessen forenkles – likevel kreves det modenhet i forståelse av elementære organiseringsprinsipper for effektiv fordeling av arbeidsoppgaver m.m.. Dette støttes imidlertid av internett-baserte applikasjoner. Mediene er nå også rikere og – bilde og video er blitt en integrert kilde til trening og opplæring av ansatte. Gaming introduseres som et ledd i å sikre seg nye ferdigheter.

Markedsføring – sosialt og integrert

Aviser og media sliter med tapte annonseinntekter – noe som igjen henspiller på det faktum at annonsepriser på papir ikke kan konkurrere med digitale muligheter hverken i ligge tid eller i virkemidler. En annonse på nett koster vesentlig mindre ift. Eksponeringstiden. Likevel er effekten først mulig å hente ut om man tenker kombinasjon av sosiale medier, nettverk, landingssider for produktreklame osv. Det er helheten i prosessen som teller.

Disse tre eksempler på digital transformasjon handler om nye tankesett, nye kanaler, integrert arbeidsprosesser basert på datateknologi og sensorteknologi. Førstnevnte kan best representeres ved å se på Industri 4.0 som fenomen. Begrepet har sitt utspring i Tyskland som har både et stort indre marked i EU og forutsetninger som industrinasjon. De har store enheter av produksjonsindustri og kjemisk / prosessindustri – og antatt store gevinster av å investere i kostreduserende og effektivitetsfremmende innovasjonsprosjekt. Fenomenet illustreres med «robotisering», men kan også ta andre former. Et eksempel fra vår hjemlige olje- og gassnæring er sensorer som sikrer optimalt eller tilstandsbasert vedlikehold av utstyr om bord på en bore- og produksjonsrigg.

Data i nye sammenhenger gir behov for nye IT verktøy

All denne teknologien gir store mengder data som resultat – og dermed grobunn for en hel bransje. IT muligheter som BigData lagret i store datavarehus som så analyseres med egne verktøy. Dette kan også være tidsserier av data fra maskiner som går 24/7 i en prosess osv.

Skybaserte løsninger er dagligdags på privatfronten – f.eks. bildelagring, men det tar tid på bedriftsmarkedet før dette virkelig tar av. Dette har selvsagt årsak i at bedrifter ønsker å ivareta kontroll over egne data, men også det faktum at det tar tid å utvikle nye og effektive IT verktøy som passer i den nye virkeligheten. Skybaserte tjenester krever en annerledes IT arkitektur som er mer lagdelt og tar tilstrekkelig hensyn til nye krav til IT sikkerhet.

Alle nye verktøy og anvendelser av disse gir muligheter – men også trusler. De vil forandre vår arbeidshverdag, men noen av oss vil også leve av å ta ibruk og endre måter å jobbe på. For enkelte utviklingsland gir det muligheter til å «hoppe over» hele utviklingstrinn og gå mobilt til skyen. For produksjonsbedrifter i Norge er også muligheten tilstede for å hoppe over Industri 3.0 ettersom vi sjelden har store nok volumer til å nyttigjøre oss samlebåndteknologi.

Eksemplene er mange på at det ikke er gitt hvilke muligheter som dukker opp. Likevel er det ytterst viktig å ta ibruk og lære og så tilpasse sin bruk i vår nye digitale hverdag.

Ny virksomhetsarkitektur – Hvordan prioritere riktig?

Nyere IT løsninger har den fordelen at man endelig kan se fremover og ikke trenger å tenke på fortiden. Eller er det ikke så enkelt? Hvem kan svare på det? Vi snakker ikke om enkle «apper», men komplekse virksomhetskritiske IT-løsninger. Kartlegging bør være første steg på veien. Det er her virksomhetsarkitekten kommer inn.

Eksterne konsulenter er gjerne eksperter på å lage gode business-case som et grunnlag for å foreslå ny IT arkitektur. Enten du har vokst ut av dagens ERP løsning eller vurderer hvordan du skal ta vare på kunden bedre ved hjelp av CRM. Vurderingen av hvor godt systemet passer med bedriftens interne prosesser har imidlertid ingen andre enn bedriften selv forutsetninger for å vite noe om. Her kreves analyse. Konsulenter kan i beste fall være en katalysator for endring.

En konsulentvurdering som ikke tar hensyn til dagens arkitektur hopper gjerne også bukk over muligheten til å intervjue dagens brukere og ledere. Innføring av nytt CRM, ERP eller PLM system uten reell brukermedvirkning er ingen god ide. Man kan ha god avkastning på papiret, men uten reell forankring av nye IT-løsninger vil resultatet fort bli negativt.

En helhetlig virksomhetsarkitektur ser både på dagens og fremtidens behov. Når man planlegger prosjekt og initiativer i forhold til virksomhetens arkitekturbehov, behøves et godt rammeverk – et som ikke er for snevert. For hensikten er ikke å lage et IT-system, men å støtte forretningsmålene og tilhørende forretningsprosesser. Metoden må sikre eierskap til krav – både prosess-, teknologi- og brukerkrav. Teknologi er oftere i seg selv et krav og en egen premissgiver for å sikre bedriftens fremtidige konkurransekraft. Storkonsernet General Electric (GE) sier i sin markedsføring av programvare at enhver produksjonsbedrift må bli en programvarebedrift for å overleve på sikt. Kanskje har de rett?

En god virksomhetsarkitektur beskriver sammenhenger mellom prosess, IT arkitektur og organisasjon. Uten en god forståelse fra eier av forretningsprosessene, får man liten gevinst. Det er derfor viktig at virksomhetsarkitekturen kan beskrives på forståelig vis for alle parter. Tilstrekkelig analyse må også til for bedriftens utgangspunkt. Endringer fra dagens til fremtidens løsninger betinger gjerne en kostnad. Hvilke kostnader finnes det? Definisjonen av begrepet kostnad må omfatte kostnad ved å endre; kostnaden ved å bytte ut dagens operative IT infrastruktur, men også kostnaden ved endring og opplæring i nye prosesser. Likevel kan det lønne seg å investere i nye løsninger, da de ofte er mer brukervennlige enn sine forgjengere.

Kompleksitet koster. Gap ikke for høyt. På bakgrunn av kompleksiteten i dagens virksomhetsarkitektur er det mange som vegrer seg for å gå i gang. Og i mange tilfeller vil bedriften ha for knappe ressurser til f.eks. å kunne løfte seg på en helt ny IT plattform. I andre tilfeller vil det oppfattes som en befrielse å forenkle løsningene som mange ganger er basert på et «lappverk» av overlappende systemer. En enkel analyse vil kunne avdekke hvor kompleks og kostbar en endring kan bli.

Plassering av ansvaret for arkitektur. Forretningssiden bør definitivt forstå viktigheten av eierskap til en helhetlig virksomhetsarkitektur. Den bør ikke for lett delegeres bort, men beholdes på forretningssiden, gjerne under en CIO rolle. Den interne IT avdeling har gjerne en annen agenda som går ut på å forvalte dagens struktur. Her ligger det en mulig konflikt; Å legge arkitektur til Intern IT kan medføre en sammenblanding av roller. Samspillet med forretningssiden bør tillegges vekt, slik at man sikrer prosesseierskap til teknologien. Arkitekten blir da som rolle tilsier – en arkitekt med oppdragsgivere.

Arkitektens egenskaper. Hun bør være mest mulig uavhengig, ha god forståelse for effektive arbeidsprosesser og en god porsjon «mot i brystet». Hvorfor det? Et spørsmål fremover kan være: Skal vi la brukerne styre mer selv og legge til rette for «selvbygging» eller skal vi sentralt styre dette ved hjelp av intern IT? Eller sagt på en mer direkte måte: Trenger du hushjelp når du har alle disse flotte husholdningsmaskinene? Arkitektens rolle blir nok mer og mer å designe og tilrettelegge kjøkkenet basert på aktørenes krav til komponentene som inngår.

Et arkitektur-prosjekt er et planleggingsprosjekt. Da må man kunne diskutere overordnet prioritering – om det er viktigst å vedlikeholde eksisterende «haltende» portefølje, eller tenke nytt og helhetlig om arbeidsprosesser. Med dagens raske utvikling kan det siste være et nødvendig skritt for å overleve. I tillegg bør man spørre hvordan prosessen kan bli mer effektiv med støtte av teknologi. Det må være lov å stille seg hypotetiske spørsmål!

Teknologi som driver i seg selv. Det er viktig at arkitekten spør seg hva ny teknologi kan gjøre for prosessene og hvilke rammebetingelser digitaliseringen gir? Alternativt kan utfallet fort bli et IT prosjekt uten avkastning om man ikke tar hensyn til alle fire sider av diamanten: Prosess, system, teknologi og organisasjon. Og så var det var det å huske på bedriftens evne til omstilling…som allerede nevnt.

Gode verktøy nødvendig. Bruk av strukturerte modeller og verktøy kan overdrives. Likevel skal man ikke undervurdere organisasjonens behov for en god visjon eller et godt «konsept» for å beskrive arkitekturutfordringen – et bilde sier mer enn 1000 ord. Vi forstår alle arkitektens utfordring i overført betydning når det er snakk om fysisk infrastruktur f.eks. hvor komplisert det er å bygge veier eller høyhus. Vi glemmer imidlertid at informasjonsstrukturer er kompliserte – og lite konkrete for de uinnvidde. Derfor kreves detaljerte planer eller programmer for endring av «informasjonsveien» i bedriften.

Til slutt. Det er viktig med felles mål og felles begreper; Et steg kan være å etablere felles referansemodell for virksomheten, slik at flere forstår helheten og kan diskutere begreper, retning og innsatsfaktorer. Ved å forstå sammenhengen mellom prosess, systemer, teknologi og organisasjon kan man bedre prioritere de riktige arkitektur-prosjektene. Dette krever imidlertid at man investerer i å få eiere av prosessene og teknologien på banen i en felles diskusjon om lønnsomme veivalg. På den måten unngår man i overført betydning å lage ubrukelige veitrasseer som ikke viser seg liv laga som pressen ynder å omtale det som – «unngå flere myslykkede IT prosjekter» som det jo allerede er for mange av.

Del gjerne dine erfaringer med virksomhetsarkitektur og kommenter på CIO bloggen.

Konfigurasjonsstyring – en kilde til lønnsomhet

Når du skal kjøpe bil, velger du i blant teknikk- og sportspakker og andre opsjoner som tilbys. Det sies at en bil kan ha mer enn 6000 varianter å velge i for en modell. Dette er vel å bra for høyvolumprodusenter som i bilindustrien. I den norske leverandørindustrien som selger til olje- og gassbransjen er volumene så lave av like deler at det gir få eller ingen skalaeffekter. Da er det fort måten man jobber på som skiller de lønnsomme fra de ulønnsomme.

Begrepet konfigurasjonsstyring er kjent for ingeniører som jobber med produktutvikling som en måte å sikre konsistens på produktleveranser for hele produktets levetid – og for solgte individ f.eks. anleggsmaskiner. Konsistent kvalitet er en stor utfordring i norsk leverandørindustri, både fordi det er få enheter som selges og fordi det etterspørres mange endringer – en lite kostnadseffektiv kombinasjon. Ettersom det blir mange mulige kombinasjoner, blir enhetsprisen høy. Tenk om vi tross lavt volum kunne lage «unike produkter» for hver kunde slik som i bilindustrien? Med automatiserte konfigurasjonsverktøy er dette idag mulig, men det krever forståelse for standardisering av engineering på detaljnivå og evne til å bygge opp produktstrukturer og moduler som er forberedt for gjenbruk.

Konfigurert på bestilling

I mangel av et bedre norsk ord på Configure-to-Order, konfigurert på bestilling beskriver prosessen fra kunden velger opsjoner til du har en ferdig konfigurert maskin / bil / produkt. I industriell sammenheng innen leverandørindustrien i Norge er dette en sjelden mulighet. Vi har nå verktøy som gjør det mulig å effektivt gjenbruke dokumentasjon og holde full oversikt over hvilke komponenter og varianter som er forbrukt i de solgte individene. Dette gjør det både mulig å tilby kunden en unik serviceopplevelse, og det gir en etterlengtet kostbesparelse. Hvordan er det mulig?

Arv og Intelligens

I et verktøy som støtter en konfigurasjonsprosess bygges det opp strukturer og logikk for gjenbruk og arv. Intelligensen ligger innkapslet i hvert objekt i strukturen (f.eks. vet bildøren at den henger på bilen). Konseptuelt er dette ikke vanskelig å forstå. Derimot er det vanskelig for oss legfolk å forstå den kompleksitet som ligger i design av et produkt som f.eks. en bil representerer. Hva kreves ikke av tegningsunderlag, underleveranser, byggeinstruks, sammenstillingsveiledning, brukerveiledning og myndighetsgodkjennelser? Alt-i-alt en hel bråte med dokumenter som man gjerne vil slippe å vedlikeholde manuelt, både i innhold og utforming.

Det fine med konfigurasjonsverktøy er at du kan lage produktet som du vil innenfor gitte rammer. Utfordringen er vedlikehold av informasjon. Uten intelligens og kjennskap til bransjen og produktets egenart er det tilnærmet umulig å automatisere prosessen med verktøy. Logikken må i tillegg tilpasses kontekst.

Arv og Miljø

En leveranseprosess er det mer enn produktdesign. Når produktet ser dagens lys som en prototype, er det ennå langt fram til leveranse. Produktet skal gjennom en prosess av multiple systemer (CRM, ERP, PLM osv.). Konfigurasjonsverktøyene må være tilpasningsvennlige overfor denne konteksten de inngår i. Hvilke verktøy benyttes i bransjen osv.

Produktleveranse

Med et konfigurasjonsstyringsprogram vil man til slutt sette sammen individene ved at deler som gjenbrukes «arver» innholdet (dokumentet) og ikke dupliseres med mindre det er annerledes enn sine foreldre. Dette gjør at en sykkel med fargen rød hovedsaklig har samme dokumentasjonssett som en blå osv. (de har jo like egenskaper ellers). Uten et konfigurasjonssystem vil man derimot fort mangedoble dokumentasjonsbehovet. Tar man kopi av dokumentasjonshaugen forsvinner hele grunnlaget eller økonomien i leveransen av den blå kopien.

Konklusjon

I leverandørindustrien i Norge trengs mer bruk av verktøy for konfigurasjonsstyring for å få ned enhetskostnadene ved å produsere enkeltkomponenter og sammenstillinger. Her har vi mye å lære av bilindustrien i Sverige og Europa, men ikke alt er gjennomførbart ettersom miljøet og bruken av verktøy ofte er annerledes. Veien mot full konfigurasjonsstyring krever derfor tålmodighet, men kunnskapen kan generelt sett lett overføres på tvers av bransjer.

Lykke til med å forbedre lønnsomheten i din bedrift!

Del gjerne dine erfaringer med programvare for konfigurasjonsstyring og kommenter på CIO bloggen.

Hva dingser, apper og postordre har til felles

Skriv en kommentar

Det virker ikke for å være langt mellom suksess og fiasko. Når fordelene bare blir oppdaget, er det jo ingen sak. Noen dingser og apper som er forventet å ta av gjør det absolutt ikke. Atter andre mister raskt betydning. Hva er årsaken til dette? Hva kjennetegner en god innovasjon? Vi skjønte at noe var i gjære når vår sønn på 3 overtok vår iPhone, Han viste nemlig ikke samme interesse for PC-en. Hva skyldtes det?

Nyvinninger etterfølges av gode og dårlige etterlikninger. Noen er kanskje til og med bedre enn originalen, mens de innvidde fremdeles sverger til de unike egenskapene ved produktet (f.eks. Mac vs PC). Hva skiller postordre og netthandel? Hva er kriteriene for at en gitt tjeneste eller produkt skal «ta av» i markedene? Vi har funnet minst fem kriterier.

Kvalitet. Det heter at over tid vil best kvalitet alltid vinne over konkurrentene – inntil det kommer noe som både er billigere og bedre, men det gjør det faktisk ganske ofte. Høyere produsert volum vil uvegerlig presse prisene nedover. Hvis man i tillegg kan redusere produksjonsinnsatsen ved å fjerne egenskaper som egentlig ikke er verdsatt, har man oppskriften på å tjene penger. Det skjer når leker ble produsert i lavkostland; Det skjer med åpne løsninger, billigere varianter av tekstbehandling og regneark. Det er godt nok som gjelder.

Pris. Altså finnes det mange ikke-så-bra løsninger der ute som likevel kan ha et marked. Utfordringen er at dette ikke er en god strategi å følge for etablerte markedsledere som er avhengig av både pris og volum. Det betyr at det kun er nye firma som har en lavere enhetskostnad som har «råd til» å produsere nyvinningen. Historien er full av eksempler både fra den industrielle revolusjon og IT-historien. Rimelige el-biler hadde sannsynligvis ikke sett dagens lys ved dårlig bruksøkonomi.

Tid. Flere nyvinninger gjør noe med hverdagen vår, f.eks. netthandel, som kommer til oss i stedet for at vi må gå til butikken, men hvorfor er dette bedre enn postordre? Det er både enkelt, sparer oss for tid og transport. Likevel har vi samme utfordringen som med postordre; Hva hvis vi ikke blir fornøyd? Mao. Bør man ikke kjenne til produktene som kjøpes før man trykker «betal»? Andre tidsbesparende produkter er husholdningsproduktene. Er det nok å se det i en katalog før man bestemmer seg, eller må man ta på produktet først? Her er altså web-teknologien overlegen postordre. Og man kan sammenlikne flere leverandører osv.

Bekvemmelighet. Hva er årsaken til at mange nå innreder rene kinosal hjemme? Det finnes nå store skjermer og avanserte lydanlegg til lave priser. Man slipper å forlate huset og har en unik opplevelse også hjemme i stua. Samme egenskap gjelder dekkhotell, matlevering på døra osv. Andre dimensjoner av bekvemmelighet er «alt-på-ett-sted» (en. one stop) shopping; Ikea, Biltema, varehus etc.. Du finner alltid en grunn til å gå på senteret – og du kommer gjerne hjem med litt mer enn du hadde tenkt. Bekvemmelighet har flere sider ved seg når vi tenker over det.

I sosiale medier. Det lekende mennesket tilbringer flerfoldige timer daglig på Facebook eller andre sosiale medier. I starten var jeg meget skeptisk – og med rette. Man utgir jo seg selv på nettet og sier fra seg all opphavsrett til det som deles. På den annen side er det noe fundamentalt i oss mennesker som sier at vi vil bli sett og hørt. For noen er det kanskje et surrogat for det egentlige livet, men vi ikke må glemme de egentlige omgangsformene.

Vi har gjennomgått fem hovedkriterier for gode innovasjoner. Av dem er sosiale medier den ferskeste. Hvorfor har dette tatt av? Foruten å være gratis fyller de flere kriterier av de andre fire; YouTube fremmer redusert tid til å lære, Facebook gir kort tid for deling av informasjon, og LinkedIn gir rask tilgang til andre med samme interesser. Dette er unike egenskaper ved disse tjenestene. Enten det er YouTube, Twitter, Facebook, LinkedIn eller andre, har de også sine unike fordeler i et dele-perspektiv ulikt alle andre medier.

Nyvinninger fører ikke alltid frem. Nye dingser og fenomener har gjerne en nedside. Ved første øyekast ser det bra ut, men det viste seg dumt i etterkant. Det kan være en etterlikning presentert som en «nyhet», men gitt at man er utstyrt med en viss sunn skepsis, er det som tar av ofte i bunn og grunn bra produkter og tjenester. Vi vil nok bli lurt til å kjøpe dingser, apper og programmer som vi ikke trenger også i fremtiden. Mange produkt er tidstyver både privat og på jobb – det er f.eks. en egenskap ved sosiale medier.

Hva så med postordre? Postordre tilbyr en unik fordel og spiller på bekvemmelighet. Post som distribusjonskanal har også fått sin renessanse med netthandel. Det er en stor sjanse for at postordre erstattes av nettomsetning. Likevel har merker som Ellos og andre noen fordeler; De er veletablerte og har funnet sine nisjer. Hvor lenge vil kundene fortsatt være lojale? Det er uvisst. I Norge har vi returrett ved nettkjøp akkurat slik postordre tilbyr. Det gjenstår å se om slike tjenester over tid har livets rett.

Del gjerne dine erfaringer og kommentarer på CIO bloggen.